Hasse Hope og Erik Solbakken i Karl Johan på NRK3. FOTO: ANNE LIV EKROLL/NRK

Er det dette vi skal le av?

I høst er det norske humorshow på en TV-kanal hver eneste kveld. Er de noe å le av? Dagsavisen har tatt TV-humoren på alvor og laget høstens humor-topp 10.

Skru på TV-en en kveld, og sjansen er stor for at det dukker opp en norsk komiker som vitser, hoier og ablegøyer. Norsk humor er viktig for TV-kanalene som kjemper om seerne, og hardest er kampen på torsdagskvelden. Den nye komikvelden byr på fem program på tre kanaler, og flere av dem går samtidig. Samtidig har TV-kanalene fått humor-konkurranse fra VGTV som satser videre med «Tørnquist Show» på nett. Programmene byr på komikere som tydeligvis morer seg enten de styrer sine egne show eller er gjester i kollegaenes program på en annen kanal. Hvor morsomme er de egentlig? Her er Dagsavisens humorkåring.

1. «Karl Johan»

NRK3 torsdag

Hasse Hope og Erik Solbakken serverer overraskende og morsomme situasjoner fra Karl Johans gate hver uke, med god hjelp fra tilfeldig forbipasserende. Programmet byr på noe nytt og friskt, vellykka stunt-komedie på gateplan som viser at folk flest er både trivelige og medievante, og mer spontane enn man kanskje skulle tro. Høydepunktene så langt er turisters parodier på kongens nyttårstale og Siv Jensens opptreden valgnatta. Sekvensene hvor folk lager filmmanus på sparket, dramatisert av blant annet Hope og Solbakken selv i en slags simultan-situasjon - med påfølgende anmeldelse av en tredje person. Her snakker vi snedig, leken og overskuddspreget moro.

2. «Nytt på nytt»

NRK1 fredag

Kan en million nordmenn ta feil hver eneste fredag kveld? Sesongens første «Nytt på nytt» tyder ikke på det. Det kan jo være at valget og de borgerliges pressekonferanser i Nydalen har gitt tekstforfatterne på Marienlyst mer å jobbe med, og spesielt i forrige fredags program kom de morsomme poengene tett - selv om vitsene handlet om arveskatt og norsk landbrukspolitikk - når det ikke handlet om Siv Jensens buktaling og Frps internasjonale pressekonferanse. Programmet er best når det takler kjente folk og ukas temaer på det mest respektløse, og Jon Almaas selv flirer som bredest.

Nykommer Ingrid Gjessing Linhave parerer programlederens referanser til «Nitimen»-bakgrunnen hennes som om hun aldri har gjort annet. «Nytt på nytt» har for fornyelsens skyld innført et par nye poster - Ukas ikke-nyhet og Nyheter fra Gokk (alt utenfor Oslo), og det gjør vel ingenting i et program som er inne i sin 29. sesong.

3. «Tørnqiust Show»

VGTV

Dette er talkshowet til Einar Tørnquist, komikeren som fikk Komiprisen for årets gjennombrudd tidligere i sommer. Han trives i programlederrollen, og gliser fornøyd når han får korreks og regi fra bisitterne Gunhild Dalberg og produsent Joachim Førsund underveis. Dette er talkshowet med småpraten i fokus. Den nedpå formen får gjestene til å by på litt mer av seg selv - selvsagt innenfor rammen av underfundig spøk og moro - men det gjorde for eksempel gjesten Vegard Ylvisåker mindre fjasete og mer underholdende her enn i hans eget TVNorge-show. Et program som dette kunne gjerne ha gått på NRK P3 i gamle dager, hadde det ikke vært for at vi da hadde gått glipp av de gode sketsjene og kjemien i studio.

4. «Asbjørn 
Brekke-show»

TVNorge tirsdag

I sin andre sesong har Espen Eckbo tilsynelatende gjort sin Asbjørn Brekke litt råere i stilen, når han «intervjuer» gjestene. Showet er fortsatt en krasj mellom en rollefigur og gjester som må stille opp som seg selv, og det står og faller på replikkene til talkshowverten selv. Formen fungerer også bedre med Anne-Kat. enn med en Marion Ravn i sofaen. Mot en Anne-Kat. som har raljert med alle og enhver kan Eckbo trå hardere til, og tilføre høyere temperatur i «roasten», grillingen av gjesten. Og hvis det er sånn at Ekcbo parerer skarpt og treffende på strak arm når gjestene forsøker å ta igjen, er det imponerende gjort. Denne formen for komedie har likevel en svakhet, for når en gjest som Davy Wathne ikke klarer å si annet enn «du er gæren», og ler så mye at Espen Eckbo selv nesten faller ut av rollen sin, tar det livet av komedien.

5. «Nårje»

TV 2 torsdag

Otto Jespersen og gjengen er tilbake med mer grov raljering om Norge og de flaue sidene av den norske folkesjela. Her er John Brungott ofte veldig morsom, enten han er den klassiske koneplageren som får bank av kona eller er puslete medlem av politiets Delta-tropp. «Nårje» er litt ujevnt, noen vitser for plumpe og raljeringen enkelte ganger for forutsigbar. Vitsen om tekstene til Kaustisk Soda som treffer den norske folkesjela, er morsom vitsing med fjorårets moccamann-fadese på TV, men noe for bakpå. Sketsjen hvor en gruppe Nav-støttede somaliske pirater - ledet av kapteinen som konsekvent snakker i sjørøversangstrofer - går fra en slags satire til morsom galskap når sjørøverne får den hjelpeløse Delta-troppen etter seg på Oslofjorden.

«Nårje» på sitt groveste kan skape rå latter, som kjennes godt, ikke minst fordi dette sendes rett etter «Torsdag kveld fra Nydalen».

6. «I kveld 
med Ylvis»

TVNorge tirsdag og torsdag

Det er ikke til å komme fra at dette showet må handle mye om brødrene Ylvis, men det lider litt av det ikke har mye annet på hjertet. De har så mange påfunn og morsomt å si at gjestene mest er i veien, og det er godt de har med komiker Magnus Devold til å dempe tempoet noe. Etter noen program kan man føle seg litt ferdig med det gøye i at Calle Hellevang-Larsen er sure på brødrene, men det han finner på selv er som oftest veldig morsomt. Som når han står på vannski som ikke er vannski. Kanskje showet hadde tjent med å bli én lengre sending i uka, framfor to frenetiske forestillinger i uka? Hadde det ikke vært for at den røffe språkbruken til de involverte, kunne det godt blitt sendt tidligere på kvelden til glede for nokså unge seere.

7. «5080 Nyhets-kanalen»

NRK3

Dette er «Hallo i uka» på TV, en satireversjon av TV 2 Nyhetskanalen spesielt og nyhetsprogram på TV generelt. Denne gjengen gjør narr av nyhetsprogrammets form, av TV-debattene, av nyhetsinnslagets form og nyhetsreporteres oppblåste ego. De er gøyale når de bryter av nyhetsmagasinets faste form, og lager en hel tulleversjon som «Brennpunkt». Dette er godt sett og tatt på kornet, men i en halv time blir komedien litt for lite variert, noe for monotont og gjentakende.

8. «Kollektivet»

TV 2 fredag

Sketsjbasert humor i beste «KLM»-tradisjon som har gått i fem (!) sesonger på tidlig ettermiddagstid på TV 2, og hvor humoren slett ikke handler om komikeres navler. Her blir vi servert sketsjer av varierende kvalitet, og som kanskje er ment for et ungt publikum (men hvem er «Torsdag Kveld Fra Nydalen» ment for da?). Den beste sketsjen til nå må være «Humorpolitiet», hvor myndighetene tar grep, fengsler og deporterer alle komikere som «driver med noe i grenselandet humor og underholdning, og kaller det humor». He-he. «Kollektivet» er farmerlaget i TV 2s komikerlag, og får forhåpentligvis bedre sendetid etter hvert.

9. «Brille»

TVNorge mandag

Fra anmeldelsen i Dagsavisen tidligere i høst: «Brille» er et Harald Eia-show på godt og vondt. Kanskje mest vondt.» Her er en fektende og hoiende Eia både programleder og hovedpersonen i en sirkusoppvisning med vitenskap som en slags rød tråd, hvor resten av komikerpanelet prøver å henge med. Enhver sammenligning av «Brille» og britiske «QI», BBC-programmet som skal ha vært et forbilde, er en grov fornærmelse mot Stephen Fry.

10. «Torsdag kveld fra Nydalen»

TV 2

Etter mange ujevne sesonger har «TKFN» nådd et kreativt dødpunkt i sin 9. sesong. Dette må være norsk TVs mest selvopptatte program, så mange innslag det klarer å by på som handler om deltakerne selv. Her får man gjerne enda et humorinnslag om TV 2-kjendis Stian Blipp, som følges opp med et slags sangnummer om eks-TV 2-kjendis Kåre Magnus Bergh. Her kommer den ene sketsjen etter den andre basert på en artig idé, men hvor materialet verken har retning eller punchline. I premieren stilte Alex Rosén med en Siv Jensen-parodi i en sketsj som endte med en kroppslyd. Dermed var nivået satt.

Spørsmålet er om et komishow hvor hovednummeret blir avbrutt av TV 2s reklamepause egentlig er et komishow, eller om det er blitt det amerikanske TV-direktører kaller en underholdningsmodul - sånt som TV-kanaler sender mellom reklamene.

Det er heller ikke nødvendigvis sånn at populære programledere og gode skuespillere også har komisk talent. Det positive med «TKFN» må være at det demonstrerer hvor viktig godt materiale er, når det klarer å fjerne komikken i John Brungott.

Det er lett å være enig med KLM-veteran Lars Mjøen, som gir showet det glatte lag i Dagfinn Nordbøs bok «Hva ler vi av?»: «Dessuten ser det ut som om de medvirkende har det morsommere enn oss som ser på. Sånt er alltid litt provoserende».

Det er ikke bare «Torsdag kveld fra Nydalen» som lider av det komikersyndromet på TV i høst.

reidar.spigseth@dagsavisen.no