Olaug Nilssens roman «Tung tids tale» er på årets kritikertopp både i Dagsavisen og i flere andre aviser.

– Enormt gledelig

Forfatter Olaug Nilssen er lettet og glad over å få enda mer litterær anerkjennelse for romanen «Tung tids tale», som handler om hennes autistiske sønn.

Kultur

 

– Dette er enormt gledelig for meg, på flere måter, sier Olaug Nilssen til Dagsavisen.

Hun har nettopp fått vite at hennes roman «Tung tids tale», som i år fikk den skjønnlitterære Brageprisen, også blir plassert helt på topp av Dagsavisens kritiker, som en av årets aller beste bøker.

– Det er selvsagt veldig godt å få litterær anerkjennelse for en roman, samtidig som jeg kan glede meg over at boka mi også har fått politisk virkning, sier Nilssen til Dagsavisen.

Les anmeldelsen her: Klar og sterk tale

Likt for alle

For romanen «Tung tids tale» er en dypt personlig bok, der Nilssen forteller om hvordan det oppleves for en mor å få en autistisk sønn, og om kampen for at sønnen skal få den hjelpen han trenger. Hun er tydelig i sin kritikk av hjelpeapparatet, og håper nå at boka hennes skal føre til politiske endringer som kan hjelpe andre i samme situasjon.

– Senest i går snakket jeg til en forsamling av vernepleiere. Jeg vet også det kommer en stortingsmelding om oppfølging av autistiske barn, og at man vil forsøke å sørge for at hjelpetilbudet blir likt i alle kommuner. Der håper jeg boka mi kan være en del av grunnlagsmaterialet, sier Nilssen.

For selv om forfatter Nilssen har blitt utsatt for mye litterær anerkjennelse i bokåret 2017, er hun vel så glad for alle tilbakemeldinger fra foreldre i lignende situasjoner, og andre som møter motstand i hjelpeapparatet.

– Det betyr mye for meg at budskapet mitt har nådd fram, og at jeg har fått satt ord på en virkelighet som mange kan kjenne seg igjen i. Kanskje særlig de som har følt holdt nede av hjelpeapparatet, følt seg små og dumme og ikke verdige å motta hjelp, sier Nilssen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke lett

Men Nilssen innrømmer at «Tung tids tale» er den vanskeligste boka hun har skrevet. Den satt langt inne.

– Den var tung å skrive, og det tok lang tid. Jeg har hatt mange indre konflikter underveis, grublet over hvordan jeg skulle gjøre dette og få det til. Ikke lett! Når jeg da får en slik mottakelse blir jeg overbevist om at det var rett av meg å gjøre dette. Dette er derfor et løft av dimensjoner for meg personlig, og forhåpentligvis også for saken.