– Engelskbøker fremmer fordommer

– Bildene i norske lærebøker i engelsk for ungdomstrinnet er fulle av stereotypiske framstillinger av amerikansk urbefolkning, av mexicanere, av minoriteter generelt, sier Jena Habegger-Conti til Dagsavisen.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavangers Institutt for kultur- og språkvitenskap, hvor hun underviser i amerikansk kultur og visuell analyse, og er del av «Nye literacy-praksisar» ved Lesesenteret. I et innlegg på bloggen Språkløyper skriver hun om studien hun og masterstudent Cecilie Waallann Brown har gjort av 800 bilder fra tolv lærebøker, i fire nye norske engelskverk til bruk i ungdomsskolen.

Hvitt fokus

Konklusjonen deres er ikke at hvert enkeltstående bilde er rasistisk, men at helheten når man ser bilder og tekst sammen gir en skeiv framstilling av ikke-hvite minoriteter.

– Lærebøkene presenterer hvite mennesker som normalen. På bildene i lærebøkene er de aktive og smilende, avbildet i tiltalende, lyse omgivelser. De surfer og klatrer og har det gøy. I et kapittel som handler om amerikansk high school, er alle de intervjuede elevene hvite. Det representerer på ingen måte den faktiske, multikulturelle befolkningen i USA i dag, sier Habegger-Conti.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke-hvite er «de andre»

Mens hvite framstilles som «de normale», opptrer mennesker med brun hud ofte i separate kapitler om «de andre», for eksempel i egne kapitler om urbefolkningen i USA, eller om mexicansk innvandring.

– Analysen viser at bildene av ikke-hvite er oftere tatt på lang avstand, og viser folk bakfra eller i et slags ovenfra-og-ned-perspektiv. Begge deler skaper avstand. Bildene av minoriteter er gjennomgående mørkere og mindre innbydende, og menneskene ser oftere passive eller regelrett triste ut. Individene blir sjeldnere presentert med navn, de skal bare representere en minoritetsgruppe. En norsk 13-14-åring som ut fra bildene i læreboka skal vurdere hvem hun ønsker å bli venn med, vil peke på en av de hvite, sier Habegger-Conti.

Opprettholder forskjell

Den amerikanske urbefolkningen framstilles oftest i tradisjonelle situasjoner iført tradisjonelle klær, for eksempel dansende med fjær på hodet.

– Når for eksempel urbefolkningen gjentatte ganger framstilles som veldig ulike fra elevene som leser lærebøkene, bidrar det til å opprettholde ideen om at det er stor forskjell mellom folk. Urbefolkningen framstilles som primitive og umoderne, i kontrast til norske elevers moderne liv. Det nører opp under forestillingen om at «vi» er ulike «dem», sier Jena Habegger-Conti.

Les også: Fafo: Derfor er fagbevegelsen så hvit

Bryter læreplanen

Hun poengterer at dette er et tydelig brudd med Kunnskapsløftets læreplan for engelsk i grunnskolen.

– Formålet med engelskfaget er ifølge Kunnskapsløftet å «fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn», og å «styrke demokratisk engasjement og medborgerskap». Lærebøkenes framstilling av folk går klart på tvers av dette. Det er et stort problem når elevene blir lært opp til å tenke på seg selv som «normale», mens andre kulturer er «annerledes» eller «ikke som oss», sier hun.

Går glipp av rikdom

En dyktig lærer kan selvsagt lære elevene å stille kritiske spørsmål til det de leser og til bildene de ser. Men læreverkene legger i liten grad opp til det. Jena Habegger-Conti poengterer at skeivframstillingen av ulike grupper også fører til at elevene går glipp av mye kunnskap:

– Ta den mexicanske påvirkningen på USA. Den har vært en enorm berikelse av amerikansk kultur, mat, litteratur, språk, alt mulig. Når mexicanere kun framstilles som illegale innvandrere og smuglere, og ett av lærebøkene til og med går spesielt inn for å lære elevene den rasistiske betegnelsen «wetbacks», går de glipp av muligheten til å vise mexicansk kultur som den rike, mangfoldige, nyanserte tilskuddet til USA som det jo er. Det er dumt, sier Jena Habegger-Conti.

Les også: – Problemet er den blendahvite TV-ledelsen

Nedsettende glose

Fagbokforlagets engelskverk «Crossroads» er ett av de hun har analysert. Det er dessuten verket som bruker det klart nedsettende ordet «wetbacks» om mexicanske innvandrere, og til og med presenterer det som en nyttig glose.

– Ordet blir forklart slik at elevene får en fyldigere forståelse av det. Når du påpeker det, ser jeg at det kunne vært tydeligere poengtert at ordet er negativt ladet, sier Ingvild Sommer, redaksjonssjef i Fagbokforlaget undervisning.

Hun er imidlertid uenig i Jena Habegger-Contis hovedkonklusjon.

– Når jeg ser på bøkene, ser jeg helst eksempler på det motsatte, på smilende fargede ansikter som ser rett i kamera. Vi legger mye arbeid i å velge bilder. Vi er opptatt av å vise fram kontrastene i verden. Det reflekteres i bildeutvalget. Men vi tar kritikken til oss, og vil være enda mer oppmerksomme på utvalget i framtida, sier hun.

Verdsetter studien

Ett av de andre verkene Jena Habegger-Conti har analysert, er Cappelen Damms «New Flight».

– Vi verdsetter at det er gjort en slik studie, og vil gå gjennom «New Flight» for å se om den møter læreplanen på en god måte. Viser det seg at dette ikke er tilfellet, vil vi justere verket, er Espen Skovdahls knappe kommentar. Han er fungerende forlagssjef for Cappelen Damm undervisning.