Styreleder i UKS, Marianne Hurum, håper de borgerlige partiene vil tenke som KrF og støtte seg til forslaget om en kunstnerassistentordning. FOTO: ARNE OVE BERGO

- En ypperlig talentsatsing

Unge Kunstneres Samfund jubler over at KrF støtter forslaget om ordningen der nyutdannede kunstnere kan bli «lærlinger» hos etablerte kunstnere.

Kristelig Folkeparti la fram sitt alternative statsbudsjett i går, og mandag kommer Venstre med sitt. For Unge Kunstneres Samfund (UKS) er det en foreløpig seier at KrF foreslår å fullfinansiere deres forslag om en kunstnerassistentordning. Dette kan best beskrives som en slags lærlingordning der unge nyutdannede kunstnere kan jobbe for mer etablerte kunstnere, og lære det de gjerne ikke lærer på kunstakademiene: Nemlig hvordan de skal overleve som kunstner i praksis.

 

Frafall

- Vi ser at det er spesielt krevende i bildekunstfeltet for dem som er uetablerte og nyutdannet. Økonomiske problemer er hovedårsaken til frafall, sier styreleder i UKS, Marianne Hurum.

Seks millioner kroner har KrF satt av til å sørge for at 20 unge kunstnere kan få jobbe i 50 prosent stilling som kunstnerassistenter i en periode på 10 måneder hver. Prøveordningen er tenkt å vare i to år før de evaluerer den.

- Erna Solberg har sagt at hun vil støtte nye bedrifter i startfasen, i det statsministeren kaller «dødens dal». Vi håper hun kan tenke seg å gjøre det samme for kunstnerne også, sier Hurum.

Kulturpolitisk talsperson i KrF, Geir Bekkevold forteller at han er spent på det alternative statsbudsjettet Venstre skal legge fram mandag.

- Jo mer samkjørte KrF og Venstre er, jo sterkere står vi. Dessverre har det vært mye fokus på reversering av kutt, og vi kommer til å være tydelige overfor regjeringen på at vi også ønsker å få fram det som er våre egne forslag til satsingsområder, ikke bare en oppretting av hva regjeringen har gjort, sier han.

 

Lærer av hverandre

Da UKS utformet sitt forslag så de blant annet til Konstnarsnämden i Sverige, som forvalter den svenske kunstnerassistentordningen. - I Norge er det en manglende kultur for dette, men vi ser jo at i USA, for eksempel, så er dette veldig vanlig, sier Hurum.

Hun beskriver ordningen som en vinn-vinn-situasjon for den nye kunstneren og den mer etablerte.

- Den nyutdannede kunstneren vil få lære mye av den tause kunnskapen man kun lærer gjennom erfaring, og dette vil føre til en mer effektiv profesjonalisering av unge kunstnere. I tillegg vil den mer etablerte kunstneren få muligheter til å øke produksjonen sin. Flere av de mer etablerte kunstnerne opplever at de har mer enn nok å gjøre, men at de ikke har økonomi til å ansette assistenter selv om behovet er prekært, sier Hurum. Kanskje kan til og med kunstnerne lære noe av hverandre, mener hun.

- Vi mener å kunne se en unødvendig generasjonskløft i kunsten. Denne kan utjevnes ved at man utveksler kunnskap.

 

Talentsatsing

I sitt forslag til statsbudsjett har regjeringen og kulturminister Thorhild Widvey (H) satt av 30 millioner kroner til et talentprogram som skal hete Talent Norge. Dette skal drives som en stiftelse og legge til rette for at talenter innen visuell kunst, teater, musikk, arkitektur og dans. Hurum mener det er vanskelig å forstå hvordan denne ordningen skal fungere i praksis.

- Men vi har allerede flere instanser som driver med talentsatsing innen bildekunst. Vi bør satse på det vi allerede har, som vi vet er effektivt: kunstakademier, arbeidsstipender og OCA er talentsatsinger i praksis. Kunstnerassistentordningen er jo et ypperlig tiltak for å satse på talenter, og forslaget bør klinge godt i Frp-ører også, da de jo er opptatt av lærlingordninger og styrking av praksislæring, sier Hurum.

Bekkevold i KrF er ikke negativ til regjeringens elitesatsing.

- Jeg tror vi skal kunne klare å få til begge deler. Men jeg tror kunstnerassistentordningen vil være mer effektiv for bildekunstnerne enn talentsatsingen til Widvey, som jeg tror passer bedre til musikere og dansere, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no