En transatlantisk reise via Norge

Tidligere i år slapp Yeisy Rojas låten «Mama Ines», som et håndfast bevis på hvordan et av de yngste talentene fra Cuba har funnet en plattform for sitt musikalske virke i Norge, og det med en slagkraft som har skaffet henne både priser og et stort publikum på hennes hjemlige side av Atlanteren. Ikke minst har hun ry som en forrykende livemusiker, en egenskap som til fulle merkes også i studiosammenheng.

For om lag sju år siden kom Yeisy Rojas til Norge og studerte jazzfiolin på konservatoriet i Agder, men det er ikke akkurat så mye å spore fra det norske Sørlandet i hennes eksplosive tilnærming til hvordan den afrikanske diasporaen har bidratt til å forme den cubanske tradisjonsmusikken, jazzen, rytmene, vokalbruken og stilretninger.

Albumtittelen «A mis ancestros» kan bety noe sånn som «Til mine forfedre», og er en samling av åtte låter som viser en variasjon både i den cubanske tradisjonen og i Yeisy Rojas tilnærming til denne. Tar man tittelkuttet skrevet av Alberto Diaz, lar hun den mollstemte fiolinen bære hele uttrykket som om hun vil vise hvor europeiske musikere som Stéphane Grappelli og Django Reinhardt fant inspirasjonen.