- Det er tragisk at Ruth Maiers talent ikke fikk utvikle seg, fastslår Jan Erik Vold.

I 2007 ga han ut «Ruth Maiers dagbok», som har vakt internasjonal oppsikt. Den er basert på dagboknotatene til den unge jødiske flyktningen Ruth Maier, som han kom over blant de etterlatte papirene til den norske lyrikeren Gunvor Hofmo. Nå har Vold vært redaktør og oversetter for samlingen «En lys sommers usigelige smerte: Dikt og prosastykker 1939-42». Han har i en årrekke engasjert seg for Maiers historie og oppgjøret etter de norske jødedeportasjonene.

- Vi ga ut diktene til Ruth Maier i høst, for å markere at det er 70 år siden Donau la fra land med de norske jødene om bord, sier Vold.

Les også: Historisk unnskyldning

Minneseremoni

I dag deltar blant andre kulturminister Hadia Tajik på minneseremoni ved havna i Oslo, der Donau la ut tidlig om morgenen 26. november 1942. Herfra ble 532 norske jøder deportert til Tyskland, mange av dem videre til Auschwitz. Rundt 300 norske politifolk deltok i aksjonen.

- Alle politimenn som var involvert i dette må jo vite at de gjorde noe kriminelt, uttalte historiker Terje Emberland ved Holocaust-senteret til Dagsavisen lørdag.

Jan Erik Vold etterlyser politiets oppgjør med jødedeportasjonene både i Oslo og andre steder i Norge.

- Jødedeportasjonene er en skamplett for politiet i Norge. At ikke norsk politi selv rydder opp i dette! Dette er det bare de selv som kan gjøre noe med, fastslår Vold.

- Ennå er det ingen av de norske politifolkene som deltok i aksjonen som har stått fram og fortalt om hva de var med på. Ingen. Og rent statistisk lever noen av disse fremdeles. Det var 20-åringer med på deportasjonene som er 90 i dag. De må ha tenkt over hva de var med på, men deler ikke tankene med det norske folk, mener Jan Erik Vold.

- Og vil de ikke si noe nå, har de sagt noe til barn og familie. Det er sønner og døtre av politimenn som vet mye, men alle velger å tie. Vi kan ikke slå oss til tåls med dette, konstaterer dikteren.

Les også: Da holocaust kom til Norge

«Må stå fram»

Ved deportasjonen 26. november deltok mannskaper fra både Statspolitiet, Kriminalpolitiet og Ordenspolitiet i Oslo i tillegg til soldater fra SS og den norske Hirden. Under rettsoppgjøret etter krigen fikk jødedeportasjonene ingen sentral plass, har flere forskere og historikere fastslått. Flere har etterlyst større systematisk søkelys på denne delen av norsk krigshistorie.

- Det er større oppmerksomhet rundt dette nå ved 70-årsmarkeringen enn for ti og 20 år siden, fastslår Vold. - Det skyldes at den norske glemsel nå er tøyd til det ytterste. Vi har fortiet dette så lenge at det er hinsides det pinlige.

Dagsavisen tar kontakt med politidirektør Odd Reidar Humlegård, som for første gang på vegne av politiet beklager at etaten deltok i deportasjonen av jøder (bla om for egen sak). Vold er glad for beklagelsen, og mener det er på tide.

- Men én ting er en beklagelse, en annen ting er for politet selv å gå inn det norske politiets historie for å klargjøre alt som skjedde i forbindelse med jødearrestasjonene. Dette er et mørkt og skamfult kapittel i norsk historie, sier han.

Vold legger til at mange sier at vi nå må vi bli ferdig med andre verdenskrig. Men han mener vi ikke blir ferdige med dette før vi vet hva som skjedde, og da spesielt 26. november 1942.

- Det er mange som vet hva som skjedde, men de har valgt å tie. De må komme med sine bidrag til klargjøring av den dagen.

Økende interesse

Ruth Maier kom til Norge fra Østerrike i 1939, og utviklet et nært forhold til den jevnaldrende Oslo-poeten Gunvor Hofmo. Hofmos liv og diktning bar sterkt preg av sorgen etter Maier, helt fram til Hofmos død i 1994. Da Vold redigerte et utvalg etterlatte dikt etter Hofmo, kom han over en mengde tekster, akvareller, dagboknotater og dikt etter Maier. «Ruth Maiers dagbok» er blitt den av Jan Erik Volds bøker som er oversatt til flest språk - 12 hittil. I årene etter dagbok-utgivelsen har stadig flere fattet interesse for historien om Ruth Maier og hennes forhold til Gunvor Hofmo.

- Da «Ruth Maiers dagbok» kom i 2007, var diktene hennes innflettet blant dagboknotatene, og ble dermed ikke lagt så godt merke til. Når vi nå løfter fram hennes lyriske verk, framstår hun som poet, på egne premisser, sier Vold.

- Tekster Maier skrev som 17-18-åring står ikke tilbake for Hannah Arendt, som var født 15 år før, eller Susan Sontag, som var født 15 år etter. Innenfor europeisk litteratur og tenkning er Ruth Maier av ypperste klasse. Men hun fikk aldri utviklet sitt potensial, konstaterer Vold.

- Ruth Maier ble myrdet i Auschwitz. Politiet i Norge var medansvarlige. Det sitter folk der ute som ikke vil fortelle det de vet. Ruth Maiers dikt er et vitnemål fra den andre siden, sier Jan Erik Vold.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Maier på film og scene

Til våren kommer Riksteatret med sin oppsetning «Tvillingsjeler» (bildet), om forholdet mellom Ruth Maier og Gunvor Hofmo. Forestillingen er utarbeidet av teaterregissør Otto Homlung etter idé fra Jan Erik Vold, og har urpremiere 28. februar 2013.

Samtidig jobber filmskaper og forfatter Elsa Kvamme med en kinofilm om Maier og Hofmo. Prosjektet har fått støtte av blant andre Fritt Ord, og Kvamme håper å gå i opptak i løpet av 2013.

- Det er en sterk historie: Ruth Maier kom alene til Norge som flyktning, og trodde hun var i sikkerhet. Så endte hun opp på Donau - hvorfor? Det er et av mysteriene filmen prøver å utforske, sier Elsa Kvamme.

- Historien om Ruth Maier er trist, og vi vet alle slutten. Samtidig er dagboken betagende, blant annet fordi hun skriver så flott og gjenkjennelig om det å være ung. Gjennom Gunvor Hofmos dikt er hun også blitt en litterær skikkelse.

Denne uka kom dessuten plata «Ømhetens tre: Oratorium over dikt av Gunvor Hofmo» med koret Vox Humana: En innspilling av komponist Magnar Åms musikk til et utvalg av Hofmos dikt om Maier.