Sossen Krohg. FOTO: MIMSY MØLLER

– En ny Sossen Krohg får vi aldri

Sossen Krohg var fritenkende og sto med beina godt plantet utenfor det etablerte teaterfeltet i Norge. – Hun tilhørte en menneskerase som nå er borte, mener regissør Tom Sterri.

– Hun har nok hatt en sterk flamme brennende i seg helt fra hun var ung.

Det sier Hugo Lauritz Jenssen, som i høst ga ut biografi om Sossen Krohg. 

Sossen Finne Anker Krohg, døde natt til i dag, 92 år gammel. Det var sønnen, Frode Krohg, som opplyste dette til NRK.

– Hun har levd et flott liv og opplevd mye bra. Hun var veldig fornøyd, men var også svak en stund og klar over at det gikk den veien, sier Frode Krohg.

LES OGSÅ: Den siste bohemen er død

En skattekiste

Hugo Lauritz Jenssens arbeid med biografien om Krohg strakk seg over et år, og han møtte henne jevnlig på Majorstutunet bo- og behandlingssenter der hun bodde.

– Vi hadde korte og lange samtaler. Men det var da jeg fikk tilgang til permene med alt hun har skrevet, at jeg skjønte hvilken skattekiste jeg hadde kommet over. Hun skrev hele livet. Mye selvbiografisk, forteller Jenssen.

Han karakteriserer henne som tosidig.

– Hun levde både vilt og borgerlig på én gang. Eksplosivt og dannet. Hun levde godt med det spennet, og var virkelig begge deler, sier han. 

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det frie teaterlivet

Krohg etterlater seg en lang karriere, som begynte da hun ble ansatt ved Det norske teatrets teaterskole i 1946. Senere ble hun ansatt ved Folketeatret, og jobbet der fram til 1960. Krohg har vært innom både Oslo Nye Teater, Det Norske Teater og Nationaltheatret. Hun var også kunstnerisk leder for Club 7s teatergruppe Scene 7, fra 1966 til 1985. Hun står oppført som teatersjef for Club 7 i hele denne perioden. Scene 7 satte opp ulike teaterstykker, og på 1970-tallet drev de med oppsøkende teater, der de gjestet fengsler, ungdomsklubber, eldresentre og sykehus.

Sossen Krohg regnes som en av drivkreftene bak miljøet rundt Club 7. 

– Et spesielt kvinnedyr

En av skuespillerne hun ga regi til på denne tiden var Stein Winge. Senere, i 1997, var rollene byttet om da han regisserte «Peer Gynt» med Sossen Krohg i rollen som den aldrende Solveig.

– Jeg har alltid vært veldig fascinert av henne. Hun var et spesielt kvinnedyr. Ikke normal, ikke konvensjonell. Hun oppførte seg vennlig. Jeg har aldri sett henne sint, sier Winge.

Han husker arbeidet med Gynt-forestillingen som særlig gripende.

– Jeg har alltid ment at det var en skandale at hun ikke ble tatt inn fast i et teater. Det hun gjorde for Club 7 i sin tid var viktig. Hun lot folk slippe til, og var aldri selvisk, sier Winge. 

Ellen Horn, skuespiller og tidligere teatersjef, husker Krohg som veldig ekte.

– Hun klarte ikke å ljuge. Uansett hvor ekstremt hun spilte så var det ekte. Hun hadde en troverdighet i galskapen, sier Horn, som særlig husker henne fra Club 7-tiden, Fjernsynsteatret og Torshovteatret.

– Jeg så opp til henne, sier hun. 

Avant garde

Krohg bodde i perioder i Paris, og ble kjent for å leve et lite konformt liv. Hugo Lauritz Jenssen mener tiden i Frankrike har vært for lite omtalt. 

– Hun hadde en kunstnerisk oppblomstring i Frankrike, der hun spilte avant garde-teater på noen av de viktigste scenene. Det ble knapt registrert her hjemme, men hun jobbet med de store regissørene. Hun hadde nok en fandenivoldsk tilnærming til faget sitt, sier han.

Med det pulserende europeiske teaterlivet, ble ikke de store scenene i Norge så viktig for Krohg, mener Jenssen.

– Hun har vært innom noen av disse scenene også, men hun har neppe hatt noen sorg over at hun ikke hadde den store hovedscenekarriereren, sier Jenssen. Han vil blant annet huske Krohg for humoren.

– Hun hadde masse humor også til det siste. Hun kunne ofte være helt stille, og så kom den gode replikken som smalt i veggene. 

Fritenkende

Tom Sterri kjente Krohg best gjennom samarbeidet i såpeserien "Hotell Cæsar". Han regisserte og produserte mens hun spilte rollen Astrid Anker Hansen. 

– Jeg beundret henne for at hun holdt i det tankesettet der hun levde med sine frie meninger og tanker og ga litt f.. i konvensjonene. Krohg-familien hun kom inn i var bohemer av rang, sier Sterri. Men bohemlivet til tross; Krohg var seriøs i arbeidet sitt, og stilte alltid forberedt til jobb, forteller han.

– Hun var profesjonell ut til fingerspissene. Og hun var kanskje en av de "freskeste" jeg har møtt. Hun var åpen og totalt fordomsfri, sier han. 

Sterri tror Krohg trivdes i det frie teaterfeltet, langt unna fast jobb. 

– Hun gikk enten i første gir, full speed eller revers. Aldri i tredjegir. Den jevne duren hadde ikke passet henne, sier han.

– Jeg tror ikke vi har noen skuespillere som henne i dag. Ingen kan fylle de skoene. En ny Sossen Krohg får vi aldri. Hun tilhører en menneskerase som nå er borte, sier han.

Anette Hoff spilte sammen med Krohg i Hotel Cæsar gjennom ti år. Hun husker latteren til Krohg.

– Hun var glad for alt livet kunne by på av morsomme og absurde ting. Hun var en leken person. Vi delte en hverdag i ti år. Det er mange som er veldig lei seg i dag, sier hun.