Bøker

En norsk europeer skriver om EU

Arbeidsledighet og politikerforakt, nasjonalisme og separatisme. Europa har mange problemer. Simen Ekern tror likevel EU er beste løsning.

Året er 1998. Simen Ekern er Erasmus-student i Brussel. Omgitt av studenter og professorer fra andre europeiske land, lærer han at EU er et unikt vellykket politisk prosjekt.

Ti år senere vender han tilbake til EU-byen Brussel, denne gangen som journalist. Nå er tonen en helt annen.

– Jeg ble kastet rett ut i en lang rekke krisemøter i EU, hvor det i første omgang handlet om å redde Hellas. «Hele Europas framtid står på spill», sa Angela Merkel. «Vi må klare det!», sa den greske statsministeren. Stemningen var intens. Den graden av panikk følte jeg ikke vi hadde tatt ordentlig innover oss i Norge. Slik kom ideen om en bok, sier Simen Ekern (39).

Han er journalist og sakprosaforfatter, bosatt dels i Italia, dels i Norge.

Politiske konsekvenser

Boka Ekern har skrevet heter «Europeere», og tar for seg den pågående krisen i Europa. Den handler om økonomiske utfordringer, men aller mest om de politiske konsekvensene av disse, om hvilke politiske entreprenører som nå har dukket opp, i og utenfor EU-systemet.

– Økonomisk krise fører til sososial krise. Men løsningen er politisk. Mye av det vi ser av nasjonalistiske, separatistiske og mer teknokratiske stemmer i dag, er ulike forsøk på å fikse problemene som har oppstått, sier Ekern.

Separatisme

Han har vært opptatt av å vise fram også de mindre dystre sidene ved utviklingen i Europa.

– Det er mange grupperinger som føler at nettopp nå, når alt går så dårlig, så åpner det seg endelig vinduer for å tenke nytt og friskt. Mange separatister tenker sånn, at deres tid endelig er kommet, til å kjempe fram selvstendighet for sin region, og på sikt endre Europa-kartet radikalt, sier Ekern.

Nasjonalisme

Samtidig vokser nasjonalistisk EU-hat og fremmedfrykt i mange europeiske land.

– Særlig de høyrepopulistiske bevegelsene hevder ofte at «vi er folk flest». Som fiender ser de eliten, som framstilles  enten som quislinger som gir bort landet til muslimer, eller maktsyke byråkrater som kun tenker på seg selv. Men høyrepopulismen er langt fra enerådende. I Spania og  Hellas ser vi nå at det vokser fram en mer venstreradikal opposisjon som i minst like stor grad representerer folket. Så når den greske statsministeren for eksempel tar til orde for strammere innvandringspolitikk som en reaksjon på hendelsene i Paris nylig, møter han solid motbør av bevegelser på venstresida, som ønsker å diskutere andre, mer humane løsninger. Det er viktig. Det er meget problematisk om ytre høyre får monopol på å representere alle, på å være «folk flest», sier Ekern.

Norsk utenforskap

I Norge tok det langt tid før man virkelig oppdaget hvor grunnleggende store deler av Europa faktisk sliter. Avhengig av hvilken statistikk man bruker, ligger arbeidsledigheten blant folk under 34 år på rundt førti prosent i et land som Italia. Hjerneflukten er stor. Folk er frustrerte. For første gang ser en hel generasjon for seg at de kommer til å få det verre enn foreldregenerasjonen.

– I Norge ble uroen lenge brukt som argumenter for eller imot norsk EU-medlemskap. Vår særegent solide økonomi gjorde at vi ikke så det prekære i situasjonen. Men Norge er selvsagt avhengige av resten av Europa, enten vi er med i EU eller ikke.

Forsiktig optimist

For alle problemer til tross: Simen Ekern mener fremdeles på at løsningen på EUs problemer er å finne i EU, ikke gjennom unionsoppløsning.

– Jeg har en grunnleggende tro på at det i hvert fall finnes veier som ikke fører lukt ned i avgrunnen. En slitt metafor er at alle sitter i samme båt. Noen hadde nok ønsket seg bedre livbåter å stikke av i, men med den prosessen EU har vært gjennom nå, hvor statslederne er blitt tvunget til å se at et lands skjebne faktisk påvirker flere enn det enkeltlandet, har nok åpnet mange øyne for erkjennelsen av at løsningene på krisen må finnes i fellesskap. Sammen.

Mer fra Dagsavisen