Kultur

En nordisk ledestjerne

Henning Mankell tapte mot sykdommen. En av Nordens største og mest betydningsfulle krimforfattere er død, 67 år gammel.

Av Gerd Elin Stava Sandve og Mode Steinkjer

Den svenske forfatteren Henning Mankell tapte kampen mot kreftsykdommen som han har vært svært åpen om. Han var på det rene med at den ville ta livet av ham før eller senere, men bare for en uke siden var han full av håp og planer gjennom et intervju trykket i Göteborgs-Posten, der han snakket om deltakelsen på Bokmessen i Göteborg, den daglige skrivingen på en ny roman og håpet om å kunne dra tilbake til Mosambik igjen i løpet av høsten, til hovedstaden Maputo der han bodde og arbeidet i en årrekke. Men også om trøttheten etter intensiv cellegiftbehandling og hans avklarte forhold til døden etter alle årene i Afrika, og hvordan det å forholde seg til døden som noe naturlig gjorde ham sterk. Det brast likevel, og i det minste for omverdenen om det uventet raskt. Mandag døde han ifølge forlaget stille i sitt hjem i Göteborg, 67 år gammel.

MINNEORD: «Bidro sterkt til å smadre idyllen i folkhemmet»

Henning Mankell debuterte med romanen «Bergsprängare» i 1973, som han året før skrev da han bodde i Løkkeveien i Oslo etter å ha blitt politisk rødmalt under 68-opprøret i Paris. Han ble aktiv i AKP-ml, og en del av Oslo politiske radikale teatermiljø i løpet av årene han tilbrakte i Norge. Men selv om han hele livet skulle arbeide med teater både som teatersjef og ikke minst dramatiker, var det som forfatter av romaner og spesielt krimbøker han skulle bli verdenskjent. Først og fremst ble han en både populær og innflytelsesrik krimforfatter med bøker om Kurt Wallander, som ble en viktig ledestjerne for den nordiske krimbølgen og blant forfatterkolleger.

Fra Wallander-debuten «Morder uten ansikt» i 1991 til «Hånden» i 2013, ble det i alt 12 bøker med politietterforskeren fra Ystad i hovedrollen. Serien er i flere omganger dramatisert for film og fjernsyn, levendegjort av Rolf Lassgård, Krister Henriksson og Kenneth Branagh, og teller titler som «Hundene i Riga», «Silkeridderen», «Den femte kvinnen» og «Før frosten» Ifølge NTB er Henning Mankell er oversatt til over 40 språk og bøkene har solgt i over 40 millioner eksemplarer verden over. I tillegg skrev han romaner fra Afrika, ungdomsbøker og skuespill, og det sosiale engasjementet forble en viktig del av hans forfatterskap og offentlige opptreden, både i nordisk henseende og på en internasjonal arena. Blant annet var han med på ett av Gaza-skipene under blokaden i 2010.

Mankell var gift med Eva Bergmann, og ble med det svigersønnen til den svenske regissørlegenden Ingmar Bergman. Før Ingmar Bergman døde sa han ifølge Göteborgs-Posten til Mankell: «Hør, du skriver vel om men når jeg er død slik at ingen annen jævel gjør det», Resultatet ble manuset til en TV-serie om Bergmans liv, som skal filmes av STV i forbindelse med regissørens hundreårsjubileum i 2018.

LES OGSÅ: - Henning Mankell la grunnlaget for god krim

Før det kommer Mankells aller siste bok ut. Erindringsboken «Kvikksand» ble ferdigskrevet i løpet av sykdomsperioden, og er en refleksjon om det å leve med en dødelig sykdom. På hans svenske forlag Leopards nettsider sier han følgende: Det er en bok om hvordan menneskeheten har levd og lever og hvordan jeg selv har levd og lever mitt eget liv. Og ikke minst, om den store livsgleden. Som kom tilbake da jeg lykkes å frigjøre meg fra kvikksanden som truet med å dra meg ned i avgrunnen».

Henning Mankell etterlater seg kona Eva Bergman og en sønn, filmprodusenten Jon Mankell, fra et tidligere forhold.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Norske krimforfattere om Mankell

Jørn Lier Horst: – Jeg møtte Mankell ved flere anledninger, og skulle møte ham på bokmessen i Göteborg forrige helg, da han måtte melde avbud på grunn av sykdommen. Bøkene hans har betydd svært mye. De handler om noe langt mer enn krim, noe mer enn politiarbeid. Han problematiserer hele det svenske samfunnet, fra ytterste politiske venstrefløy. Han viser fram grotesk urettferdighet, på en voldsomt medrivende måte. Det politiske engasjementet er en rød tråd gjennom hele forfatterskapet. Jeg leste «En morder uten ansvar» da jeg begynte på politihøyskolen tidlig på 1990-tallet, og ble veldig engasjert. Jeg tenkte at det var akkurat dette jeg ville drive med, at jeg ville bli som Kurt Wallander.

Sidsel Dalen: – Han hadde en utrolig skaperkraft. Mankell var alltid aktuell, og brennende engasjert i alt han skrev om. Bøkene hans drar leserne inn og slipper dem ikke før de virkelig føler seg berørt. Min favoritt av bøkene hans er «Comedia Infantil», som ikke er en krim, men handler om barn som ofre for krig i Afrika. Den sjokkerende brutaliteten han beskriver der og i andre bøker var ny for meg, og vekket et engasjement også i meg. Han tok alltid parti for de svake, snakket om de store og viktige tingene.

Jo Nesbø: – Dette var veldig trist å høre. Jeg rakk så vidt å bli litt kjent med Henning Mankell under Bjørnsonfestivalen i Molde hvor vi hadde en kveld sammen på og av scenen. Jeg opplevde ham som en sjenerøs, engasjert og reflektert person. Slik jeg ser det både videreførte og moderniserte Henning Mankell den skandinaviske krimlitteraturtradisjonen fra Sjowall og Wahloo, både i stil og innhold. Han har vært en av de viktige døråpnerne for skandinavisk krimlitteratur i utlandet, kanskje den viktigste.

Thomas Enger: – Det er et forferdelig trist sjokk at han er borte, kun dager etter at jeg leste et intervju Göteborgs-Posten hvor han virket som han var ved godt mot. Mankell er en usedvanlig viktig forfatter. Da jeg begynte å skrive krim selv, leste jeg hans bøker nøye for å lære av ham. Det sosiale og politiske engasjementet gjennomsyrte alt han gjorde. En bauta er borte. Jeg er sikker på at nå nordisk kriminallitteraturs historie skal skrives, så vil han stå fram som en av de virkelig store, kanskje den største. Det har vært mye snakk om Sjöwall og Wahlöö som starten på den skandinaviske bølgen, men jeg mener det var Mankell som virkelig satte Skandinavia på krimkartet. Alle som kom etter, også Jo Nesbø og Stieg Larsson, har mye å takke ham for.

Mer fra Dagsavisen