En kraftfull debut

5

Isák

«Ealán»

Big Little Sister

Med «Ealán» befester Ella Marie Hætta Isaksen seg som en fullbefaren artist også i studioøyemed, og med trioen Isák viser «Stjernekamp»-vinneren at hun også i dette formatet, som på scenen, behersker et bredt register.

Isák er Ella Marie, Aleksander Kostopoulos (trommer) og Daniel Eriksen (tangenter), og på en elektropopsky av vellyd gjør de debutalbumet «Ealán» til noe helt for seg selv, med smittende hits og de finest tenkelige avstikkere til Ella Maries helt særegne tolkning av den samiske musikken hun selv har vokst opp med og som hun nå er i ferd med å gjøre til sin helt egen. Her er selvsagt «Máze», joiken som gjorde henne til folkeeie under «Stjernekamp», her i en versjon som bredder ut alt denne låten inneholder av episk dybde og harmdirrende nerve. Men her er også flere låter hvor hun bruker styrken som ligger i joikens egenart til å ikke bare skape vokal spenning, men også en arrangementsmessig originalitet som Isák nærmest er alene om.

«Ealán» er på alle vis et sterkt album. Nevnte «Máze» er ikke bare en elektroforsterket joik, den griper også taktfast inn i dagens miljøkamp med protestene mot gruvedumpingen i Repparfjord, slik bygda Masi var gjenstand for gårsdagens Alta-konflikt. «Vakre Masi, Masi av gull/Under vann skulle de legge Masi Kirke, Masi skole», joiker Ella Marie og gir kropp og sjel til opprøret hun selv er beredt til å blø for.

Følg Nye Takter på Facebook her

Ella Marie Hætta Isaksen bruker i det hele tatt seg selv når hun lager låter for Isák. Alle tre står som komponister, men tekstene er hennes egne, og de rykker gamle forestillinger opp med rot. Det er personlige historier om undertrykkelse og løsrivelse, om både et folk og enkeltindividets kamp for anerkjennelse og for å bli sett og kunne leve livet slik man selv ønsker, og om det å oppleve vold slik hun synger om i singelen «In Comparison», en av få av Isáks tidligste låter som har funnet veien til albumet. En annen som har overlevd er naturlig nok «Patience», ikke bare en av trioens «signaturlåter» i grenselandet elektronika og pop, men også den låten som kanskje går nærmest inn på kjernen i det vokalisten vil formidle, om å oppnå aksept fra sine egne, men også fra seg selv.

Tittelkuttet er en leken låt som luller deg inn i harmoniene, men også denne skjuler en tekst som går til kjernen av det Ella Marie står for. Tittelen betyr «jeg lever», og albumet handler kort og godt om overlevelse, enten det er på et politisk nivå eller dypt personlig. «Hvis du skjuler at du har vondt, er det ingen vits i å løpe mer. For da gir du opp», synger hun på samisk i «Ealán»s mellomparti, også den en låt som berikes av den unike blandingen av engelske og samiske tekster. Ella Marie Hætta Isaksen har en stemmekapasitet som favner vidt, og på en nærmest instinktiv måte fanger de nyansene i følelsene hun vil uttrykke uansett hvilket språk hun synger dem ut på. Og kombinasjonen av det perkussive og Daniel Eriksens produksjon favner albumets tittel perfekt.