En klassereise i black metal

– Vi hadde akkurat signert kontrakt, det var i 2006, og da satt Erlend på lageret. Alle var innom der, jeg også. Satt der oppe og skufla plater i 14 dager, sier Kvåle.

Når Vreid i morgen topper plakaten på plateselskapet Indie Recordings 10-årsmarkering på Rockefeller, er det to suksesshistorier som smelter sammen. Indie som internasjonal premissleverandør av norsk black og heavy metal, med Erlend Gjerde som sjef. Vreid som et betydelig internasjonalt metalband. At de slo seg fram med norske tekster basert på andre verdenskrig gjorde dem til et svartmetallens svar på historikere som Frank Aarebrot. På dagtid jobber Kvåle med å huke inn legender som Black Sabbath til Tons Of Rock-festivalen.

LES OGSÅ: Historien om norsk black metal

Black Sabbath

– Det er vel noe av det feteste jeg har opplevd i hele mitt liv, sier Kvåle, bookingansvarlig for den rendyrkede hardrockfestivalen i Halden.

– Det er jo to ting man drømmer om, det ene er å sette sammen artistpakka på en metalfestival, det andre er å bli fotballmanager. Nå har jo Liverpool fått Jürgen Klopp og dermed litt tysk metal, så jeg kan konsentrere meg om bookingen. Og får man Slayer første året, så Twisted Sister og nå Black Sabbath til sommeren, da har man gode dager på jobben.

Dagsavisen møter de to i forbindelse med Vreids nye plate «Solverv» og Indie-jubileet. Siden de møttes over lagerdisken har Gjerde – selv trommis i oppløste Stonegard og nå Djerv – blitt direktør for selskapet som framdyrket band som Kvelertak, Satyricon, Enslaved, Keep Of Kalessin, Audrey Horne og ikke minst Vreid, som Kvåle driver sammen med vennene han vokste opp med i Sogndal. Vreids «I krig» ble Indies femte plateutgivelse som eget selskap i 2007.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Enslaved og Satyricon

Indie var opprinnelig et rent distribusjonsselskap, men grunnleggerne Erik and Espen Røhne hadde ambisjoner og begynte å bygge opp en egen platelabel på si. Lagergutten Erlend grep sjansen.

– Jeg fant fort ut at det var morsommere enn å pakke plater, og sneik meg unna så snart anledningen bød seg. Til slutt måtte de vel bare gi meg et kontor. Vreids «I krig» ble fulgt av «Milorg» i 2009. Det var da det for alvor begynte å smelle, med band som Enslaved, Borknagar og 1349, band og plater som definerte Indies videre kurs, sier Gjerde.

Alle pengene som ble tjent på distribusjonen som lenge var selskapets fundament, ble fra da av kjørt inn i plateselskapet.

– Hadde vi ikke gjort det kunne hele gjengen gått hjem i dag. For halvannet år siden stengte vi distribusjonen, da var det ikke noe fysisk marked igjen. Nå jobber vi utelukkende med plateselskapet og med rettigheter, og alt handler om å finne og utvikle talent. Eller bare gjøre som vi blir fortalt, som med Vreid, ler Gjerde.

Han legger til: – Det er et veldig sterkt norsk moment nå, over hele innovasjonsscenen. Det har aldri vært så mange norske artister, låtskrivere, plateselskaper og rettighetshavere som gjør det bra internasjonalt, så det er et bra tidspunkt å drive innenfor kreative felt. Vi har en sårt tiltrengt friskhet etter at tradisjonell norsk black metal har ligget som et norsk fundament hele tida. Derfor er det kult med band som Vreid som drar nye elementer inn i metallen, sier Gjerde.

– Er det en bevisst avgjørelse fra artistenes side på bakgrunn av politisk styring av bransjen eller et utslag av at bransjen i seg selv er i endring?

– Jeg tror det er en kombinasjon. Artister i Norge har hele tida gått sine egne veier, men at flere tør å satse på det de tror på gjør norske band mer kompromissløse. Så tror jeg også at det er et utslag av politisk næringsmessig instrumentering. Plutselig finnes det gode støtteordninger som igjen bli akseptert av bransjen og artistene. Jeg merker jo det at for folk i andre land er støtteordninger som våre totalt uhørt, sier Kvåle.

– Samtidig er det viktig å skjønne sine egne begrensninger. De fleste føler jo at de skal «peake» på hver eneste plate, men man må tåle å få 2-er eller 3-er innimellom. Det er artistene som tenker langsiktig som overlever. Jo mer jeg selv jobber i musikkbransjen, jo mer ser jeg på musikken som et kunstprosjekt. Jeg tenker egentlig ikke business lenger når det gjelder egen musikk, selv om man alltid håper det skal bli det.

LES OGSÅ: Nyanserer bildet av norsk black metal

Krigsfascinasjon

– På «Solverv» er det bort fra krigen og inn i natur og klimaspørsmål. Et annet plateselskap kunne sagt at nå 70 år etter slutten på annen verdenskrig må dere i hvert fall lage musikk basert på interessen for norsk krigshistorie?

– Absolutt. Vi hadde stor suksess med «Krig» og «Milorg», og vi bygde et unikt konsept musikalsk om man ser på fascinasjonen for motstandskampen i den norske folkesjela, gjennom bøker, TV og filmer. Det ville jo vært en sikker vinner for Vreid å fortsette med det, men nå var vi lei og hadde vi ikke mer å formidle, sier Kvåle. I stedet dro sogndølingene til seters.

Tragedien i Windir

– Jeg overtok en gammel støl, en plass jeg har brukt masse barndomstid på. Det brakte fram mimring fra da jeg begynte å skrive og spille musikk, og jeg merket fort følelsen fra de gamle black metal-platene. Det morsomste var å bruke tid på å finne fram glemte ideer. Normalt skriver jeg et album på fire-fem måneder, «Solverv» er snarere en prosess som strekker seg over 20 år.

Vreid er et Fugl Føniks-band som oppsto på tuftene av bandet Windir, det første bandet til Kvåle og barndomsvennene som fikk en tragisk ende da vokalist Terje «Valfar» Bakken frøs i hjel på Sognefjellet i 2004.

– Måtte det gå 20 år før du kunne gå tilbake til utgangspunktet?

– Vreid oppsto uten tvil som en reaksjon på det som skjedde med Windir. For oss var det så meningsløst på alle måter. Den eneste reaksjonen var å lage musikk. Vi var vant til å stå og øve i gamle fjøs, nå sto vi i et elendig øvingslokale i Oslo og hamra ut nye ideer. Særlig de to første platene var forsøk på en motreaksjon, men så har den gamle basisen kommet snikende inn etter hvert. Det er vel sånn at det du driver med fra du er 14 til 20 år er der for alltid, og når en begynner å bli litt grå i tinningen så kommer det sterkere fram. For oss finnes det ikke en musikalsk verden uten hverandre. Hvis vi legger ned Vreid tror jeg faktisk ikke at noen av oss kommer til å spille mer. Da blir det fotball eller fiske, sier Kvåle.