Sonja, her i Kjersti Tveterås’ skikkelse, møter Julemannen, spilt av Per Christian Ellefsen og Terje Størmdahl, på Nordpolen.

En julestjerne for alle

Kjersti Horn vil lage teatertradisjon for alle. Derfor er ballettbåndene kuttet og godheten forsterket i nye «Reisen til julestjernen». Og Sonja snakker stavangersk.

 

– Filmen. Den har jeg sett, sier Kjersti Tveterås.

– Jeg har ikke sett den engang, sier Selome Emnetu.

De to deler på å spille hovedrollen som Sonja i Nationaltheatrets nye versjon av «Reisen til julestjernen». Den har premiere lørdag, med Kjersti Horn som regissør. 

– «Reisen til julestjernen» er større på Østlandet enn på Sørvestlandet. Det er kanskje like greit for min del. Jeg har kanskje mindre ærefrykt enn om jeg hadde vokst opp med stykket, sier Emnetu.

Både hun og Tveterås er fra Stavanger, og snakker stavangerdialekt på scenen.

– Vi insisterer. Det er en evig diskusjon, det der med dialekt. Noen er helt imot. Det er forståelig, sier Tveterås.

– Samtidig så tenker jeg vel at den østnorsken man har brukt på scenen, ikke heller reflekterer talemålet til alle. Den ligner ikke sånn folk fra Østkanten snakker, den sosiolekten der, sier Emnetu.

Overklassetradisjon

Andre ting er også nye i Kjersti Horns versjon av juleklassikeren.

– Jeg er oppvokst med dette stykket, sier hun – kanskje ikke så uventet siden mor Ellen Horn er skuespiller og far Per Horn scenograf.

– Men jeg er opptatt av at dette har vært en tradisjon for overklassen. Jeg ønsker å lage tradisjon for alle! At alle skal føle at teater er for meg, uansett hvor jeg vokser opp, hvor jeg eller foreldrene mine kommer fra, hva jeg tjener, hvordan jeg ser ut, hvem jeg er. Det er viktig! Særlig på barneforestillinger, som vil være første gang mange ser teater.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Variasjon

For å få større mangfold på scenen, måtte regissøren ta grep:

– En stor ting vi har gjort, er å invitere barn til audition i stedet for at barnerollene automatisk har gått til elever ved en fast ballettskole, slik de gjorde før. Det var ikke uproblematisk, å endre den tradisjonen. Men jeg ønsket et annet, mer variert uttrykk enn ren Bolshoi. Nå har noen av barna bakgrunn i hiphop, turn, andre ting. De har ulikt utseende, ulike kropper. Noen av barna på scenen har selv aldri sett en forestilling på Nationaltheatret, sier Horn.

Godhet

Men egentlig er det ikke så store endringer hun har gjort, bedyrer regissøren.

– Ingenting veldig sjokkerende, i grunnen. Vi har fått ny, flott scenografi, og nye kostymer. Det blir litt som å pusse opp huset. Man gjør jo gjerne det innimellom. Vi har ikke forandret historien. Bare flyttet det som snakker mest til oss i dag, til framgrunnen. Tatt tak i det sterke humanistiske budskapet.

Godheten.

– «Reisen til julestjernen» er et eventyr som handler om godhet. Det har en sterk kvinnelig hovedkarakter, ute på en misjon. Sonja tror hun kan endre verden. Hun tør å insistere på at om du er god, kan du endre virkeligheten, gjennom å gjøre godt. Hun vokser opp i harde kår, i et kaldt samfunn. Kongen har forbannet julestjernen og forherdet hjertet sitt. Redsel og hat råder. Så kommer det et lite menneske og vil endre på det. At mennesker tør å holde på godheten er viktig, ikke når det er så mye frykt og sinne i resten av samfunnet, sier Horn.

Engasjert

De to Sonja-skuespillerne er enige.

– Sonja har vokst opp i vanskelige kår. Hun er en jente med stort engasjement for andre. Ser hun noe hun kan bidra med, så gjør hun det, sier Kjersti Tveterås, som tidligere har spilt både stabbursmus i «Dyrene i hakkebakkeskogen» og tigerunge.

i «Karsten og Petra» for barn, og i «Seks roller søker en forfatter», «Klassen vår», «Julemiddag» og «Vildanden + En folkefiende» for voksne.

– Når man ikke har så mye, blir ikke de minste bagatellene så viktige. Man ser de store linjene, sier Selome Emnetu, som spilte Clarence og Ratcliff da Horn regisserte Shakespeares «Richard III» tidligere i år. Hun har også blant annet spilt i TV-seriene «Okkupert» og «Det tredje øyet».