– En hyllest til det å drømme

I 1964 ville Edward M. Nkoloso starte Zambias romprogram. Målet var å sende de første menneskene til Mars. Nå har den norsk-zambiske kunstneren Anawana Haloba laget en utstilling om Nkolosos drømmer og visjoner.

 

– Historien om Nkoloso tente noe i meg, en slags lengsel etter det som er annerledes, det å kunne tenke utenfor boksen. Vi trenger det i dag, sier Anawana Haloba.

Hennes utstilling «To Mars By All Means» vises i disse dager i Kulturkirken Jakob. Utstillingen er en spesialbygget videoinstallasjon som bruker hele takhøyden i kirken. Når Dagsavisen kommer på besøk holder teknikere på med å plassere skulpturer i tre under et stort rundt lerret som er heist opp under taket. På lerretet projiseres en film. Haloba selv har akkurat lyttet seg gjennom utstillingens lydspor.

Lette i nasjonalarkivet

Anawana Haloba snublet over historien om Edward Nkoloso da hun og venn gjorde research ved nasjonalarkivet i Zambia. Det var hun kunststudent og på jakt etter historiske personer og hendelser som hun kunne bruke i kunsten sin.

– Vi hadde snakket om at det hadde vært interessant å gjøre et kunstprosjekt om mennesker som gjør noe annerledes. Så vi dro til nasjonalarkivet i Zambia, og begynte å lete. Der kom jeg over historien om Nkoloso, i en avisartikkel med tittelen «We are going to Mars», forteller Haloba.

Nkoloso opprettet romprogrammet i 1964, rett etter at den tidligere britiske kolonien Nord-Rhodesia var blitt den selvstendige staten Zambia.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Eksentrisk stil

Nkoloso ble kjent for sin eksentriske påkledning: krigshjelm og kakifarget militæruniform. I tillegg likte han å ha på seg kappe i enten mangefarget silke eller fløyel, pyntet med broderier og medaljer. Astronautene hans hadde på seg grønne jakker i sateng og gule bukser. Denne påkledningen skyldtes at astronautene på fritiden også drev et band: Dynamite Rock Music Band. Treningen til astronautene, som for det meste var tenåringer, besto blant annet i å lære å gå på hendene, og rulle rundt et tre i tomme oljetønner.

– Da jeg fant artikkelen, tenkte jeg: «Wow, hvilken historie», sier Haloba.

Nkoloso ble stort sett latterliggjort i media. «Noen tror jeg er gal. Men det er jeg som kommer til å le den dagen jeg planter Zambias flagg på månen», sa Nkoloso til en reporter fra Associated Press.

Var Nkoloso en eksentrisk visjonær, sprøyte gal, eller satirisk? Ifølge en artikkel om Nkoloso i magasinet The New Yorker, kan mye tyde på det siste.

Artikkelens forfatter, Namwali Serpell, mener at det Nkoloso skrev om romprogrammet også kan tolkes som en parodi på britisk kolonialisme i Afrika:

«Vi har studert planeten gjennom teleskop og er nå sikre på at Mars er befolket av primitive individer. Våre astronauter er klare. Den spesialtrente romjenta Matha Mwamba, to katter og en misjonær vil bli sendt av gårde i den første raketten. Men jeg har advart misjonæren om at han ikke må tvinge kristendommen på folk hvis de ikke vil ha den».

Saken fortsetter under bildet.

Anawana Haloba har laget en installasjon inspirert av historien om Edward M. Nkoloso, mannen som ville starte Zambias første romprogram i 1964. Foto: Siri Øverland Eriksen

Drømme og tenke stort

Anawana Haloba mener at historien om Nkoloso også handler om det å våge å drømme, og å tenke stort.

– Det jeg synes er interessant med historien om Nkoloso, er det å våge å drømme. Det å tenke stort, uten begrensninger. Det er noe vi mangler i dag. Man skal tenke innenfor boksen, det som blir sett på som utenom det normale er ikke akseptert. Jeg merker det mer og mer, når jeg drar tilbake til Zambia, at dette er noe som har endret seg, sier Haloba.

«To Mars By All Means» vises i Kulturkirken Jakob til og med 12. august. Utstillingen er en del av Øya Klubbdag: 7. august kan du oppleve en live performance med musiker Mark Axiak.

Haloba har også tidligere brukt historiske personer som inspirasjon for utstillingene sine. I verket «Confessions of a Delusional Dictator» som ble vist på SKMU i Kristiansand i 2016, var hun inspirert av historien om Alice Lenshina, grunnleggeren av Lumpakirken.

– Alice fikk sitt kall etter at hun ble syk og havnet i koma. Da hun våknet, hevdet hun at hun hadde vært død og kommet til himmelen. Der møtte hun Gud, som ga henne i oppgave å starte en ny kirke. Etter hendelsen ga hun seg selv navnet Lenshina, som betyr regina, forteller Haloba.

Alice Lenshina grunnla Lumpakirken i 1955, i det som da var Nord-Rhodesia. Kirken havnet i konflikt med det politiske partiet UNIP, og i 1964, rett før landet fikk sin uavhengighet, ble det et blodig sammenstøt mellom Lumpakirkens medlemmer og UNIP. Mellom 700 og 1000 mennesker ble drept.

– Historien om Alice Lenshina og historien om Edward Nkoloso er to veldig ulike historier, men det de har til felles, er styrken og driven til å kjempe for det de tror på. Det synes jeg er interessant, sier Haloba.

 

Anawana Haloba

* Norsk-zambisk kunstner.

* Utdannet ved Evelyn Hone College of Applied Arts i Lusaka, Kunstakademiet i Oslo og Rijksakademie van Beeldende Kunsten i Amsterdam. Hun bor og arbeider i Oslo og Livingstone, Zambia.

* Har deltatt i de prestisjetunge biennalene Manifesta (2007), Venezia (2009), Sharjah (2007 og 2013), Sao Paulo (2016), Shanghai (2016) og Lyon (2017), og har en rekke utstillinger bak seg.

* Aktuell med to utstillinger i Oslo denne sommeren: «To Mars by All Means» er produsert av TrAP og vises i Kulturkirken Jakob til og med 12. august.. 23. august viser hun soloutstillingen «Conversations with stitched-up lips» på Oslo Kunstforening.