En historie, to suksesser

I kveld har «Homeland» premiere på TV 2, og seriens fans vil endelig få vite hvordan det går med CIA-agent Carrie Mathison og den terrormistenkte ekssoldaten Nicholas Brody.

Den amerikanske thrilleren har vært blant de mer spennende og uforutsigbare seriene på TV de siste årene, og prisene har etter hvert blitt mange - det er bare en uke siden Claire Danes fikk Emmy for rollen som Carrie.

Amerikansk skryt

«Homeland» kan også skryte av å være president Barack Obamas favoritt på TV, men da serien vant sin første Golden Globe var det israelerne som jublet. «Vi vant», erklærte en israelsk avis på forsida.

Like populær var ikke «Homeland»s opprinnelse, serien «Hatufim», da den hadde premiere på israelske Channel 2 for tre år siden. I motsetning til thrilleren «Homeland», som fokuserer på kampen mot terror, konspirasjoner og sånt som er fjernt fra virkeligheten til de fleste utenfor Det ovale kontor, tok «Hatufim» opp et tema som berørte mange i det israelske samfunn.

«Hatufim» ble kritisert for å være spekulativ, blant annet av familiene til soldater som satt i fangenskap hos arabiske krigsmotstandere. Da serien var premiereklar, pågikk en debatt i landet om hvorvidt en israelsk krigsfange skulle byttes mot en gruppe arabiske fanger. Og «Hatufim» handler om to soldaters hjemkomst til Israel, etter 17 år i fangenskap hos Hamas.

Israelsk kritikk

Kontroversen ble ikke mindre da TV-serien ble promotert med digre veggplakater hvor det bare sto «Nå kommer de hjem!». Soldatens pårørende mente serien var grov fråtsing i deres skjebne og at den kunne inspirere til nye kidnappinger av soldater.

«Hatufim» ble den mest sette dramaserien i israelsk TV-historie, og har i ettertid fått skryt for å ta opp et følsomt tema - den dårlige mottakelsen frigitte soldater kan få når de kommer hjem. For i likhet med seriens Nimrod Klein, møter hjemvendte krigsfanger i Israel kritikk og bebreidelser på hjemmebane, fordi de er frigitt i byttehandler som innebærer at arabiske motstandere som har drept israelere også har gått fri. De skyves ut i kulda, og får dårlig oppfølging av myndighetene.

Hemmelige agenter

«Hatufim» viser også at «Homeland» er en spisset, effektivisert thriller-utgave av opphavet. Den opprinnelige historien byr som «Homeland» på hemmelige agenter som prøver å finne ut om de hjemvendte er «snudd» til potensielle terrorister. Israelske Nimrod og Uri bærer akkurat som eksfangen Nicholas Brody i Washington på hemmeligheter.

«Hatufim» byr på flere og røffere torturscener enn USA-versjonen, men forteller samtidig et større menneskelig drama enn «Homeland». Historien dveler mer ved relasjonene mellom de hjemvendte og familiene, på mer hverdagslige og personlige utfordringer de må takle etter 17 år.

Suksesshistorien

Mannen bak «Hatufim» er manusforfatter, regissør og produsent Gideon Raff. Israeleren jobbet med film og TV i Los Angeles i mange år, før han vendte hjem igjen i 2009. Det var opplevelsen av et forandret Israel som ga ham ideen til serien, som 20th Century Fox kjøpte usett. TV-produsenten i USA sikret seg rettighetene til en remake basert på Raffs manus - før innspillingen av «Hatufim» var påbegynt.

I kjølvannet av «Homeland» har også «Hatufim» fått et større internasjonalt publikum. Serien er solgt til en rekke land, og skal lages i nye versjoner i blant annet Russland og Tyrkia. Gideon Raff har også laget en sesong 2 av «Hatufim», og er gang med en tredje, samtidig som han har vært med på å lage «Homeland» i USA.

I dag handler det meste om «Homeland», til nå sett av 253.000 i snitt på TV 2. Nå byr TV 2 på serien rekordkjapt, dagen etter premieren på Showtime i USA.

Den israelske originalen ble vist som «Hjemkomsten» på NRK2 tidligere i høst, og ligger ute på NRK nett-TV. Til nå er de ti episodene avspilt nær 60.000 ganger, og NRK vurderer å kjøpe inn «Hatufim» sesong to.

reidar.spigseth@dagsavisen.no