Kultur

En enklere hverdag

KOMMENTAR: Med digital nullmoms blir hverdagen litt enklere for oss som lever av å lage aviser og mye enklere for leserne.

Fra 1. mars vil nullmomsen gjelde for «allmenne nyhetstjenester» som dekker et bredt spekter av samfunnet. Regjeringen fortjener ros for å ha gått løs på en oppgave som de rødgrønne ikke klarte å løse. Alle har sett det kunstige skillet ved at nyhetssaker produsert for papir var momsfritatt mens den digitale journalistikken ikke var det. For mange små og fattige aviser har den digitale momsen virket direkte hemmende for utviklingen.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) bør dele litt av æren for å ha fått dette til med forgjenger Thorhild Widvey. Det var Widvey som viste handlekraft i en tid der etablerte medier trenger hjelp og leserne fortjener enkle betalingsmodeller. Tidligere kulturministre gremmes nok litt over at det ble en blåblå regjering som fikk gjennomført denne helt nødvendige moderniseringen av mediepolitikken.

Nullmomsen, som EFTAs overvåkingsorgan ESA nå har godkjent, vil endre mange norske medier. I stor grad til det bedre. For leserne vil det bli langt enklere å forholde seg til avisene. Våre aviser i Dagsavisen-familien kan nå tilby helt like abonnementsmodeller som våre rikere konkurrenter har tatt seg råd til tidligere. Vi har ikke hatt økonomi til å bære en potensiell momssmell. Nå står vi fritt til å velge det leserne vil ha.

Fra og med nå vil vi kunne selge abonnement likt til alle lesere, enten du vil lese oss på papir, digitalt eller i kombinasjon. Noen vil lese papiraviser i helgen og eavis resten av uka. Andre er kanskje på hytta i helgen, og vil ha avisen på ipaden da. Og yngre lesere ønsker oss bare digitalt. Gårsdagens endring muliggjør dette.

Noen vil kanskje si at det er merkelig at momsfritaket, i likhet med pressestøtteordningen, bare tilfaller medier som kan vise til leserbetaling. Da er det viktig å forstå at momsfritaket gis til leseren, som slipper å betale moms. Leseren betaler imidlertid ingenting for gratisaviser, og momsfritaket kan ikke gis til annonsørene. Derfor er differensieringen mellom betalte og annonsefinansierte medier nødvendig. Annonseinntekter er uansett ikke unntatt moms, verken på papir eller nett. Derfor må tradisjonelle gratisaviser på papir og Nettavisen behandles likt.

En annen problemstilling som garantert vil dukke opp, er at nisjemedier, ukepressen og fagpressen holdes utenfor. I ukepressen kommer neppe denne avgrensingen overraskende, men den irriterer nok. I fagpressen er imidlertid skuffelsen svært stor. Det er unektelig et paradoks at leserne i større grad etterspør tydelige nisjemedier, mens momsfritaket belønner det motsatte.

Et bredt anlagt nyhetsnettsted som Dagbladet vil være sikret momsfritak, mens nisjebladene til resten av eierkonsernet Aller ikke er det. Stoff produsert for kvinnebladet KK vil kunne være momsfritatt i Dagbladet, men ikke i egen publikasjon. Det samme vil gjelde stoff produsert for LO Aktuelt, som vil kunne være momsfritatt i Dagsavisen og ikke i eget magasin. Den som får i jobb å vurdere hvor mye nisjestoff som kan inngå i en abonnementsløsning før den ikke lenger er en allmenn nyhetstjeneste, har en krevende oppgave foran seg.

Mer fra Dagsavisen