En eksplosjon av et drama

Jeg kan like gjerne si det med en gang: «Blue/Orange» på Centralteatret er en eksplosjon av en forestilling. Aldri hadde man vel trodd at et tekst- og psykiatri-tungt stykke som dette av Joe Pennhall skulle slå så kraftig ifra seg og få publikum til å sitte som naglet fra begynnelse til slutt. Men dette tjuefem år gamle stykket, som virvler sammen psykiatri, semiotikk, rasisme og maktkamp på utrolig vis, blir i Terese Mungai-Foyns regi en av de mest spennende forestillingene man kan se på teater denne våren.

«Blue/Orange» hadde urpremiere ved The Royal National Theatre i 2000, og ble umiddelbart gjenstand for mediedebatter med sine fremstillinger av særlig rase og psykiatri. Etter urpremieren har stykket vært satt opp på mange scener både i og utenfor Storbritannia. Dramaet foreligger også som hørespill og har blitt utviklet til TV-serie av BBC. I stykket treffer vi Christopher (Isabell Sterling) som er pasient ved et nedleggingstruet psykiatrisk sykehus, men snart skal skrives ut. Eller skal han egentlig det? Christophers videre skjebne ligger nemlig ikke i hans egne hender, men i doktor Roberts’ (Tone Oline Knivsflå) og doktor Bruces (Ingvild Holthe Bygdnes).

Roberts har vært Bruces mentor ved sykehuset og har veiledet Bruce i arbeidet med Christopher. De to psykiaterne har nå endt opp med helt ulike syn på Christophers tilstand. For den strenge og pensum-tro doktor Bruce er han schizofren og paranoid og trenger fortsatt behandling, men for den mer frilynte doktor Roberts er han rett og slett bare en farget mann, og slett ikke syk. Så – hvem av dem har rett? Og et annet viktig spørsmål: Er noen av dem egentlig opptatt av Christopher, eller er de kanskje aller mest opptatt av seg selv og sine egne karrierer?