Nye takter
Nico i sin beste ungdom, på omslaget av debutalbumet «Chelsea Girl» i 1967.
UNIVERSAL MUSIC
En av populærmusikkens absolutt største kulthelter
Nico er ikke bare lyden av The Velvet Underground, men av selve undergangen. I en ny spillefilm får vi se hennes siste år på nært hold.
Den alminnelige oppfatningen av Nico er enkel: Hun sang noen få sanger med Velvet Underground, og 20 år etter døde hun. Nico er en av populærmusikkens absolutt største kulthelter. Så utilnærmelig at begrepet popmusikk, i betydningen populær, mister litt av meningen. Hvis Velvet Underground har blitt symbolet på avantgardistisk popkultur, så tok Nico det et skritt videre.
Når jeg noen ganger merker at jeg kommer til kort på disse sidene pleier jeg å ty til «Dr. Munks Popleksikon», av Ragnar Hovland. Der Dr. Munk kommer med sitt personlige syn på pophistorien. «Nico levde tydeleg i sin heilt spesielle verden, der haustvinden bles gjennom nakne tre, med mørke slott i bakgrunnen, der døden herska absolutt og der ein kvar kjærleik var umuleg», står det så fint der.
Les også:Patti Smith hyller Nico
