En ambisiøs og skandaløs kvinne
Fattige «Svenske-Anna» gjorde en kraftig klassereise, skiftet navn og arvet en rik enkefru. I førti år levde Mathilde Andersen i samboerskap med eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen, og ble skildret som den forhatte Jomfru Linde i Hulda Garborgs teaterstykke Edderkoppen.
Atten år gamle Anna Andersson startet å arbeide på Hjula veveri i 1842. Foto av Hjula veveri og Glads mølle ved Akerselva.
Foto: Inger Marie Munch, Oslo Museum
Oslo byhistorie
Svenske Anna Andersson var atten år gammel da hun i
1842, som så mange andre svenske unge kvinner, søkte arbeid i den norske
hovedstaden. Hun startet på Hjula veveri ved Akerselva. Etter noen år fortsatte
hun som håndarbeidslærer på Eugenia stiftelse, som fra 1848 holdt til i
Akersveien 2. Institusjonen var en kristen oppdragelsesanstalt for unge,
foreldreløse jenter som fikk opplæring i å sy, strikke, karde, spinne og veve,
i tillegg til husstell.
Før 1850 ble Anna selskapsdame for enkefru Dorothea
Christophersdatter From, som eide Frydenlund eller Fromsløkken, som senere fikk
adresse Rosenborg gate 2. Anna fulgte enkefruen til hennes sosiale treff, og de
var kjent for å gå arm i arm på Hegdehaugen. Anna var vakker og ryktene gikk i
borgerlige kretser om hennes løslevnet. Kallenavnet «Svenske-Anna», oppleve hun
selv som ødeleggende for sine ambisjoner, og med fru Froms anbefaling og
tillatelse fra faren i Borås, søkte hun om å endre fornavnet til Mathilde
Cathrine.
Enkefru From hadde den kjente eventyrsamleren Peter
Christen Asbjørnsen som leieboer. Offisielt var han ungkar hele livet. I
realiteten var han og Mathilde samboere i mange år. Paret brøt ikke bare
borgerlige normer når de levde sammen uten å gifte seg. Konkubinat, eller
ekteskapsliknende samliv, var i realiteten forbudt helt fram til 1972, da
straffelovens bestemmelser både mot homofili og ugift samliv ble opphevet.
Mathilde sa de var som «bror og søster», men det finnes brev mellom dem som
vitner om et erotisk forhold.