Kultur

– Eminem sensurerte oss

Lurer du på hvorfor norske medier fokuserte så intenst på bilder av folkehavet på helgens Eminem-konsert, i stedet for på Eminem selv?

Svaret er enkelt. Norske, profesjonelle fotografer fikk ikke lov til å ta bilder av Eminem inne på konsertarenaen på Voldsløkka i Oslo. Forbudet gjaldt også bildebyrået NTB Scanpix, som leverer bilder til medier over hele landet.

Hendelsen ble i stedet illustrert med store oversiktsbilder av folkehavet på Voldsløkka, tatt utenfor arenaen. Når Eminem kommer med et slikt forbud på sine konserter, bidrar han til å svekke pressefriheten i et demokratisk land, mener NTBs redaktør Christina Dorthellinger Nygaard.

Les også: «Eminem er den største rapperen, noensinne. Ingen over. Ingen ved siden»

Sensur

«Eminem sensurerte oss i mediene lørdag kveld. Det er en uakseptabel begrensning av pressefriheten» skriver hun i en kronikk på Medier24 etter helgens konsert med Eminem.

Hun peker på et fenomen som begynner å bli mer og mer vanlig – at store internasjonale artister legger ned forbud mot å ta bilder av artisten på scenen. Dette gjør de ofte fordi de vil ha kontroll på merkevaren sin, og hindre kommersiell bruk av bildene.

Rune Lem, leder for Live Nation, den aller største konsertarrangøren i Norge, sier at de gjør «alt» for at artistene ikke skal legge begrensninger på pressen.

– Men det er ikke alltid vi når fram, sier han til Dagsavisen.

Les også: AMLO står opp mot Trump og korrupsjon

– Blitt verre

Mange medier brukte derfor «ufarlige» bilder av publikum i dekningen av Eminems konsert. VGs fotograf greide å ta bilder av Eminem på scenen med telelinse, tatt fra et vindu i en nærliggende bygning. NTB Scanpix valgte å ikke «snikfotografere» Eminem, men heller ta initiativet en debatt om pressefriheten i Norge.

– Jeg har inntrykk av at problemene med fotoforbud på store konserter har blitt verre i det siste, sier Nygaard.

– Men det er stor forskjell på artistene. Bruce Springsteen og Elton John sier for eksempel aldri nei til fotografer ved scenen. Og grunnen til at jeg satte meg ned og skrev denne kronikken, foruten at dette er et demokratisk problem, er at jeg hadde et annet inntrykk av Eminem. Det var påfallende at det var nettopp han – eller managementet hans – som la ned fotoforbud, sier Nygaard til Dagsavisen.

– Det inntrykket jeg har av ham, er at han er en artist som er mot sensur. I 2003 ble han invitert til Oscar-utdelingen for å framføre låten «Lose Yourself», men i en sensurert versjon. Det nektet Eminem, sier Nygaard.

Les også: «Nullpunkt» Capitana: Drap etter drap etter drap

– Gjør oss sårbare

Men bør norsk presse nekte å ta dekke en konsert med Eminem eller andre artister som legger begrensninger på pressefriheten?

– Nei, boikott er ikke veien å gå, sier Nygaard.

– Da gjør vi oss sårbare, og overlater dekningen til sosiale medier og ikke-profesjonelle fotografer, blant annet. Og vi kan heller ikke la kommersielle krefter bestemme hva vi skal dekke, sier hun til Dagsavisen.

– Det er jo et paradoks at tusenvis av publikummere fritt kan spre mobilbilder av den samme artisten?

– Det er så omvendt som det kan bli. Jo større sosiale medier har blitt, jo flere restriksjoner mot mediene. 55.000 konsertdeltakere kan spre bildene, men ikke profesjonelle fotografer som er underlagt presseetikken, sier Nygaard.

Les også: – Jeg er låst fast i et utenforskap

– Farlig vei

Heller ikke Jarle Aasland, leder for Pressefotografenes klubb, mener boikott er svaret når en artist legger begrensninger på norske pressefotografer.

– Tidligere var det god praksis at fotografene fikk ta bilder under de første tre sangene. Det er synd at ikke alle artister tillater dette lenger, men prinsipielt sett er boikott en farlig vei å gå, sier han til Dagsavisen.

– På et generelt plan mener jeg at vi ikke kan la være å dekke noe fordi det er noen som ikke ønsker oss der. Ja, kanskje er det nettopp når pressen ikke er ønsket, at vi virkelig bør gjøre altfor å være der, mener Aasland.

Han trekker fram områder som Forsvaret og oljebransjen ute i Nordsjøen. Begge er områder som – også rent praktisk – ikke alltid er lett tilgjengelige for for pressen.

– Skal vi la være å bruke pressebilder og annen info fordi vi ikke får vært med selv? Dette er dilemmaer vi møter hele tida, sier Aasland.

Mer fra Dagsavisen