Kunst

Elsket og hatet

At årets Høstutstilling får blandet mottakelse fra kritikerne tar avtroppende utstillingsleder Ingrid Lystad med knusende ro. Publikum pleier nemlig å strømme til.

Høstutstillingen åpnet for publikum på lørdag, men allerede før helgen kom reaksjonene på utstillingen.

NRKs kunstanmelder Mona Pahle Bjerke kalte utstillingen en av de mest kjedelige hun har vært på, mens Aftenpostens Lotte Sandberg kalte helheten for uinteressant. Morgenbladets Tommy Olsson, som selv har stilt ut på Høstutstillingen, sa til NRK at den er utdatert.

Men dette er ikke nye ord fra kritikerne, påpeker utstillingens leder Ingrid Lystad.

- Jeg tenker egentlig at dette er veldig spennende, og det er sånt som skjer ofte. Fra midten av 1990-tallet kom også en del av den samme kritikken, påpeker hun.

Mange unge

Selv om det ofte rettes kritikk mot Høstutstillingen, er dette en utstilling som er godt besøkt. De siste årene har utstillingen trukket i gjennomsnitt opptil 30.000 besøkende, i løpet av knappe fire uker. At kritikere er negative, mens publikum strømmer til, gjør at Høstutstillingens slagord gjennom flere år «elsket og hatet» fortsatt passer godt, mener Lystad.

- Kritikken finner vi helt tilbake til Munchs tid. Mennesker ser utstillingen med forskjellige briller, og det er klart at det er et stort spenn. Man finner vel også gjerne det man er på jakt etter. Er man på jakt etter å finne noe man absolutt ikke liker, så finner man nok det, sier hun.

Lystad mener utstillingen i år har både samfunnskritiske verk og teknisk interessante verker.

- Og jeg er faktisk veldig glad for at vi får skikkelig kritikk og at det er forskjellige syn på utstillingen. Det er utrolig viktig at den diskuteres, ellers er den død, sier hun.

I år har utstillingen hele 45 debutanter, og det er få eldre etablerte kunstnere. Mest kjent er Pushwagner, forteller Lystad.

Studieleder for Bachelor ved KHiO, Kunstakademiet i Oslo, Therese Veier, forteller at det i år er flere studenter fra akademiet som har kommet gjennom nåløyet og blitt antatt til utstillingen.

- Dette tyder vel på at det er mange unge som søker seg til utstillingen, og at flere av de etablerte har latt være, sier hun.

Sjenerøs utstilling

Redaktør for nettstedet Kunstkritikk.no, Jonas Ekeberg, forteller at Høstutstillingen lenge var et viktig sted for unge kunstnere å debutere.

- I dag er det bare én av flere muligheter. De unge lager gjerne egne utstillingssteder og prosjekter der de stiller ut seg selv og andre, men det finnes andre enn de kule, urbane kunstnerne som nok kan ha nytte av å få vist seg fram på Høstutstillingen. At juryeringen også er anonym betyr at alle får en sjanse, sier han.

Høstutstillingen er ikke den beste rammen for å vise samtidskunst, mener Ekeberg.

- Men utstillingen har en underholdningsverdi. Den er sjenerøs i sin form overfor både kunstnere og publikum. Mange drar dit nok for å se mangfoldet, sier Ekeberg.

Men for kritikerne er utstillingen et dilemma, mener Ekeberg. Kunstkritikk kommer til å sende en kritiker til utstillingen for første gang i løpet av ti år. De har valgt å ikke anmelde Høstutstillingen før, fordi de ikke har ansett den som tilstrekkelig interessant.

- Utstillingen er et dilemma for en kritiker. Skal man anmelde enkeltverker, helheten eller institusjonen? Utstillingen og kritikkene som blir skrevet er gjerne like anakronistiske, sier Ekeberg.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen