Kultur

Eliten dreper diktboka

Lyrikkmafiaen har sviktet lyrikken, mener Håvard Rem. Han ser slutten på femti gylne år for smal litteratur.

- Årene fra 1965 til 2015 er den smale litteraturens gylne femti år. Det har vært en epoke med ordninger som skulle sikre den smale litteraturen - jeg tenker særlig på poesi og sakprosa - men nå er disse under full avvikling. Det er ganske dramatisk, og jeg føler behov for å melde ifra om det, sier Håvard Rem.

Han er forfatter av flere diktsamlinger, biografier om blant andre Erik Mykland og Bob Dylan, og sangtekster for A-ha, Kaizers Orchestra og mange flere. I februar kom diktsamlingen «30 - 40 - 50», som han hadde jobbet med i tjue år.

Mafiaen bestemmer

I dag holder Rem åpen forelesning på Litteraturhuset, for å snakke nettopp om poesiens kår i Norge anno 2012.

- Situasjonen er verre enn jeg var oppmerksom på. Offentlige midler utgjør over nitti prosent av lyrikkens økonomi. Den har ikke noe marked. Dermed får offentlige råd og komiteer - lyrikkmafiaen - enorm makt til å definere hva lyrikk er og skal være. Og deres definisjoner ekskluderer minst nitti prosent av lyrikken som finnes. Det er et ytterst lite kretsløp, hvor bukken passer havresekken, sier Rem.

Sangpoesi utelatt

Han viser til at de langt fleste diktene som betyr noe for folk ikke er «ordentlig lyrikk» ifølge denne lyrikkmafiaen.

- Aldri før har vel poesien blitt brukt så mye av unge mennesker som etter 22. juli. Men ingen av de viktigste poetiske tekstene for Utøya-generasjonen ville blitt akseptert som poesi av den litterære eliten. Ikke «Til ungdommen», ikke «Mitt lille land», ikke «Barn av regnbuen». Den litterære eliten har sviktet store deler av poesien. Hadde Inger Hagerup, Arnulf Øverland og André Bjerke blitt gitt ut i dag, ville det ikke blitt kalt poesi, men sangtekst. Nitti prosent av de poetiske undersjangrene er ekskludert.

Gitt opp handel

De ti prosentene som da gjenstår, altså den «rene» og «høyverdige» poesien, er kommersielt uinteressante for bokhandlerne. De jobber for størst mulig inntjening, selv om de eies av de samme forlagene som gir ut den smale litteraturen som bokhandlerne ikke vil ha.

- Den litterære eliten, lyrikkmafiaen, har skreket høyt om den statlige innkjøpsordningen for litteratur. Samtidig har de latt ordninger som sikret bokhandlere over hele landet et bredt utvalg bøker i hyllene sine forsvinne i all stillhet, uten å reagere. Det virker som om de bare har gitt opp det kommersielle systemet.

Nektet tatt inn

Da «30 40 50» kom i vinter, opplevde Håvard Rem det selv at få bokhandlere ville ta inn diktsamlingen, fordi det var lyrikk. Han lagde oppstyr i media og nektet å la det skje, med det resultatet at noen bokhandlere snudde og likevel tok inn et par eksemplarer av «30 40 50».

- Bokhandlerne påstår at ingen leser smal litteratur. Når denne ikke er å få tak i i butikkene, blir påstanden en selvoppfyllende profeti, forklarte Rem da.

Forlagenes feil

Han synes fremdeles det er et stort paradoks at forlagene og bokhandlerne de eier drives etter ulik logikk.

- Forlagene har drevet rovdrift på innkjøpsordningen. Siden nittitallet har mantraet deres vært flest mulig titler, siden det øker totalomsetningen. Men så kjøpte de bokhandelkjedene. Der er mantraet det motsatte: færrest mulig titler. Resultatet er at størsteparten av de forlagsutgitte bøkene ikke kommer seg inn i hyllene til de forlagseide bohandlene. Jeg tror alle særavtalene bokbransjen nyter godt av ifølge Bokloven, for eksempel momsfritaket, står for fall. Ordningene kom i stand for å sikre den smale litteraturen, men det har de ikke lykkes i. Da er det liten grunn til å bevare privilegiene.

Litterært stebarn

Likevel er Rem positiv på vegne av poesien, enten den leses, synges eller framføres på andre vis:

- Poesien klarer seg alltid. Den er vant til å leve på utsida, og vil fortsette å gjøre det. Som poet er man bare et stebarn i bokbransjen uansett.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no

PS: I går kom meldingen om at i hvert fall en av vårens diktsamlinger bryter med bokhandlernes antakelser om at lyrikk ikke selger. Christian Refsums «Kåte dikt», som kom for kun fire uker siden, er allerede trykket i nytt opplag, og er dermed oppe i 2.500 eksemplarer. I et land hvor 5.000 eksemplarer av en roman regnes som godt salg, er det svært høye tall.

Mer fra Dagsavisen