Christopher Nielsen beskriver en mørk framtid i «metamorfose».

Dyster 
retro
futurisme

Framtida er dyster, og vi skal alle realisere oss selv. Christopher Nielsen er ute med «Metamorfose», hans første roman.

- Dette er en retrofuturistisk science fiction-bok som aldri vil komme ut som e-bok. Det finnes ikke noe tristere enn digitale bøker. Her forleden leste jeg om en app som skulle gjøre at folk leser fortere. Folk har så hastverk nå for tida at de ikke kan vente med å komme seg i grava, sier Christopher Nielsen over en kopp kaffe.

Etter tegneserier, film, kunst og teater er nå Christopher Nielsen klar med sin første roman. Han er selv 50 år, men i «Metamorfose» skriver Nielsen den mentale dagboka til en 19-åring.

- Ja, bare du kommer over den barrieren der, med at jeg er mann og femti, så, sier Nielsen til Dagsavisen.

Han skriver i dagbokform for å peke litt nese til «Go Ask Alice», en såkalt dagbok som ble brukt i skoleundervisningen for å fortelle om narkotika og hvor farlig det er. Boken ble angivelig skrevet av en 15-16-årig jente, men det ble siden avslørt at den ble skrevet av en 54 år gammel kristen ungdomspsykolog.

 

Sci-fi

- «Metamorfose» er en science fiction-roman som på en måte er som et kunstverk. Jeg har jo ikke tenkt å bli forfatter, annet enn av lugubre science fiction-romaner, sier Christopher Nielsen om sin første roman, den første av flere.

For Nielsen har planer om å fortelle mer om den dystre framtida. Kanskje ikke så rart alle den tid han synes skriving er kjempelett.

- Ja, det er lett. Dritmye lettere enn å lage tegneserier. Da må jeg jo først skrive historien, som jeg på en måte har gjort nå, og så skal jeg begynne å tegne, fargelegge og tekste. En tegneserie bruker jeg mange år på. Jeg skal skrive flere science fiction-bøker og alle har utgangspunkt i Norge, men med et blikk ut i verden og verdensrommet, legger han til.

I «Metamorfose» møter vi 19-åringen Evita som vil noe med livet sitt, hun vil oppnå drømmen om å bli modell, realisere seg selv.

- Det er jo sånn nå at om du spør unge hva de vil bli, så svarer flesteparten filmstjerne, popstjerne eller bare kjendis. Samfunnet legger opp til at folk skal mislykkes, for alle kan ikke oppnå drømmene sine om et kjendisliv, mener Nielsen.

I «Metamorfose» males et dystert bilde om en mørk framtid der det meste har gått galt. Det er sånn sci-fi er blitt. Går vi tilbake til 50- og 60-tallet for eksempel, var mye sci-fi ofte en mer positiv greie med framtidsvisjoner og teknologiske nyvinninger.

- Men nå har jo veldig mye av teknologien skjedd og da har science fiction gått mer over i dystopi. Dette er ikke noen utopi, men en dystopi, slår Nielsen fast.

 

Rus

«Metamorfose» er sci-fi med dystopiske undertoner i et samfunn der rusmidler er en vei ut og drømmer en slags bedøvelse. Oslo er full av slumområder der narkomane og tiggere inntar sentrum sammen med gatepiker og andre triste skjebner. Skulpturparken til Ringnes er nedtagget, mens Bjørvika har forfalt og det er et nytt designdop å få fatt i.

- Mennesker har alltid og til enhver tid rusa seg. Det er bare snakk om forskjellige midler for å nå målet. Den eneste forskjellen på nå og før er at vi har mye å velge blant. Om du stikker hånda ned for å finne noe snilt no, er det altfor enkelt å komme opp med alt det andre drøye du eksponeres for også, forklarer Nielsen.

 

Framtida

Christopher Nielsen skriver om en tenåring i en framtid som i hans øyne er uunngåelig og selvutslettende. For vi vil før eller siden ødelegge oss selv. Enten ved forurensning, krig eller matmangel

- Jeg tror framtida er verre enn det mange tror den er. Jeg tror det er potensial for veldig mange store problemer og det er ikke mange ideer som flyter rundt for å løse disse problemene. Det er egentlig bare en; troen på en liberalistisk markedsøkonomi og den er ikke kompatibel med å løse disse problemene. Evig vekst og evig utvikling er ikke mulig. Det er der science fiction er så kult, for der kan man jo drive og spekulere i sånne ting, forteller Nielsen.

- Er framtida så mørk at vi rett og slett bare kan slutte å få unger? At det ikke nytter?

- Jeg har jo vært klar på det der lenge, jeg. Så ja, sier Nielsen.

espen.rusdal@dagsavisen.no

 

Christopher Nielsen

Kanskje mest kjent for sine tegneserier, med blant andre «To trøtte typer», «Gutta fra Calcutta» og «Hold Brillan».

Sto bak filmen «Slipp Jimmy fri» som også vant Amanda i 2006.

Har også gjort teater i form av «Jokkes verdiløse menn», basert på broren Joachim Nielsens musikk, samt «Holocaustmusikalen», «Hustyrannen», «Verdiløse menn» og «Jimmy Polaris».

Har laget plateomslag for Jokke & Valentinerne.

Har vunnet flere priser, blant andre Sproing (tre ganger), Heddaprisen, Ibsenprisen og Oslo bys kunstnerpris,

Er nå klar med sin første roman «Metamorfose».