Hver eneste dag gjennom CODA-festivalen presenteres den tredimensjonale, multimediale installasjonen «La Zon-Mai». FOTO: HERVE ABBADIE/CODA

Drømmen om et hjem

«La Zon-Mai», som er fransk slang for «Maison» (hus), er mer aktuell enn vi kunne forestilt oss for bare et halvt år siden.

 

CODA

«La Zon-Mai»

Koreografi: Sidi Larbi Cherkaoui

Vi sier det er krise i vår del av verden. Midt oppe i flyktningkrisen gir CODA-festivalen publikum muligheten til å erfare at det dreier seg om mennesker og å oppdage flyktningenes menneskelige side. For flyktninger og asylsøkere er drømmen om et nytt hjem, et permanent og trygt oppholdssted, det som driver dem videre. Hver eneste dag gjennom hele festivalen, sentralt plassert i Oslo rådhus, presenteres den tredimensjonale, multimedia-installasjonen «La Zon-Mai». Det er et hus uten dører og vinduer, men der alt likevel er synlig. Interiøret er skjult, men veggene avslører alt.

Hvordan dette kan skje? Det er såre enkelt: Huset består av store, transparente skjermer, og på husets vegger og tak vises 21 danseriske tolkninger av hva et hjem er. Filmene går i loop, så du må investere litt tid hvis du skal se alle. Initiativet kom fra Frankrikes nasjonalmuseum for immigrasjon, «Cité nationale de l'histoire de l'immigration» i Paris, som ba koreografen Sidi Larbi Cherkaoui om å skape et verk som forteller om immigrasjon, utenforskap, land og grenser. Sammen med videokunstneren Gilles Delmas ga han seg selv og 20 andre kunstnere oppgaven å danse deres opplevelse av begrepet «hjem». Alle er første eller annen generasjons innvandrere, og de ble filmet i deres egne hjem, enten de hadde bodd der lenge, eller bare hadde dem midlertidig. Vi får se dem danse på kjøkken og soverom, i gangen og på spisebordet, eller foran speilet på badet.

MODE STEINKJER OM CODA: Et rikt mangfold

Installasjonen ble første gang vist i 2007, og den er bare blitt mer aktuell med tida. Sidi Larbi Cherkaoui er halvt belgisk og halvt marokkansk, og denne erfaringen har han brukt aktivt i sin skapende virksomhet. Han leder det belgiske kompaniet Eastman der han engasjerer dansere fra mange ulike kulturer. I denne smeltedigelen har de norske danserne Jon Filip Fahlstrøm, Guro Nagelhus Schia og Vebjørn Sundby funnet seg vel til rette, men ingen av dem var engasjert i kompaniet da filmene til «La Zon-Mai» ble laget. Utenfor dansemiljøet er Sidi Larbi mest kjent som koreografen til storfilmen «Anna Karenina» med Keira Knightley i hovedrollen. Vebjørn danset i filmen, mens Guro var assisterende koreograf. Og det er velkjent at Guro ble engasjert til å spille Anna Kareninas kammerpike under filminnspillingen.

At Sidi Larbi Cherkaoui allerede er en kjendis i danseverdenen er det liten tvil om. Han og kompaniet har vist flere forestillinger i Norge, blant annet i Bærum Kulturhus. Men hvordan er han å arbeide med? Danserne Guro Nagelhus Schia og Vebjørn Sundby (som nylig var med i ett av de fire «Nøkkelen til suksess»-programmene på NRK) har samarbeidet med ham gjennom flere år, og de synes Sidi Larbi er enormt inspirerende å jobbe med:

– Han har så utrolig mange ideer, sier Guro. Han er som en kameleon, han bruker ulike sider av personligheten, og er utrolig allsidig og flink til å tilpasse seg ulike sjangre og – ikke minst – dem han samarbeider med. Han setter sitt preg på alt han gjør. Han er ganske kompromissløs. Sidi Larbi har også en spesiell kvalitet i måten han beveger seg på. Han jobber mye på gulvet, særlig i arbeidet med duoer og soloer. Det har vært inspirerende å se hans utrolige kapasitet. Han ser aldri begrensninger, ser alltid mulighetene, og det har vært en tydelig og sterk inspirasjonskilde i utviklingen av vårt eget arbeid, sier hun.

– Han er jo veldig på og direkte, forklarer Vebjørn. Han er halvt belgisk og halvt marokkansk, og han liker å trekke det beste ut av flere kulturer. Han bruker folk med veldig forskjellig bakgrunn men stiller samme, høye krav og behandler alle likt. Det at han får folk til å samarbeide og ta til seg andres teknikk, samtidig som han vil at vi bruker våre egne kvaliteter, ulike teknikker, personligheter og språk, det er veldig flott. Han er aldri fornøyd, finner alltid en måte å bli enda bedre på. Det at han krever så mye kan bli frustrerende, men det leder alltid fram til noe. Han er utrolig inspirerende, sier han.