Kultur

Drømmedama

Susanne Boucher (17) spiller selve drømmedama Cecilie i filmversjonen av «Beatles». Det innebar en betydelig personlighetsendring for SU-medlemmet som spiller Oslo vest-jente i filmen.

- Aller først måtte jeg droppe a-endelsene. Vennene mine la merke til det i hverdagen, og jeg syntes også selv at det hadde gått litt for langt da jeg begynte å si «jenten». Etter hvert som jeg fikk satt meg mer inn i rollen, syntes jeg at noe av det som var mest spennende, var at karakteren er så annerledes enn meg selv.

Susanne Boucher har filmerfaring fra «Keeper’n til Liverpool», og i januar blir hun å se i tv-serien «Frikjent». Men til tross for en betydelig filmerfaring for en 17-åring, har hun ikke bestemt seg for å bli skuespiller.

- Jeg har hatt mye flaks, men jeg vil helst holde flere muligheter åpne. Jeg har alltid drømt om å bli lege, jeg er fascinert av biologi, anatomi, blod og gørr, sier hun.

Derfor tar hun nå realfag og skal begynne på andre året ved Oslo Katedralskole. Skuespillerjobbene tar hun mer som de kommer.

En annen tid

«Beatles» handler ikke bare om hvordan en ungdomsgjeng i Oslo på 1960-tallet opplever musikalske og politiske omveltninger, men også om hvordan de oppdager kjærligheten. For hovedpersonen Kim framstår Susannes karakter Cecilie som en litt utilnærmelig flamme fra et annet sosialt sjikt.

- Jeg tror mange i publikum kommer til å irritere seg over Cecilie, og tenke at hun er en dust. Jeg tenker at for henne er det utilnærmelige en måte å takle press på, kanskje er det noe med at dersom du kommer fra et trygt, velstående hjem så er du vant til at folk kommer til deg, heller enn at du må ta valg og signalisere noe selv.

Noen «Beatles»-opptak gikk i vasken fordi de unge skuespillerne glemte at ord som «shit» ikke var en del av 1960-tallsslangen. For Susanne og de andre skuespillerne ble det som å tre inn i en annen tid.

- Ungdom som ville ha kontakt med hverandre måtte gå til vennenes leilighet og ringe på døren, vi sender en snapchat eller en sms, sier Susanne.

Hun opplevde også noen positive sider ved at det var færre kommunikasjonsmåter i den tida filmen skildrer.

- Hvis du oppdaterer mobilen samtidig som du er i en samtale, så signaliserer du egentlig at du ønsker deg et annet sted. Jeg tror alle vi som spilte i filmen fikk sansen for at fellesskapet man har, er noe som er der og da. Vi har møtt hverandre igjen flere ganger siden og danset swing sammen.

Overtok prosjektet

Den danske filmregissøren Peter Flinth overtok regien av «Beatles»-filmen, etter at «Kon-Tiki»-duoen Rønning/Sandberg måtte trekke seg fra prosjektet. De har likevel fulgt med videre som kreative produsenter.

- Manuset var ikke ferdig da de overlot stafettpinnen, så jeg hadde anledning til å gjøre historien til min egen, sier Peter Flinth.

- Det som tiltalte meg mest, var å tenke på dette i første rekke som historien om en ung mann som finner sin stemme og identitet.

- Det betyr også at noen av de mørkere kapitlene er utelatt?

- Vi lar historien slutte før voksenlivet og før nedturen. Smerten og konsekvensen av livsstilen er et nytt kapittel. Vi måtte ta et valg der dette forsvant ut fordi vi måtte komprimere.

Peter Flinth var på forhånd ikke klar over romanen «Beatles» sin spesielle status i Norge, som noe nær den definitive oppvekstromanen.

- Jeg tror det kan ha vært en fordel. Om man tenker mye på at man bearbeider en nasjonalskatt, så kan det gi en type berøringsangst som jeg slapp unna.

kultur@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen