- De filmene som lever lengst er de som har en god kombinasjon av eventyr og hjerte, mener regissøren av «Dragetreneren 2», som er sterk inspirert av norsk natur og norsk vinkinghistorie. FOTO: FOX FILM

Dragetreneren ser lyset i Norge

Norsk snø og is får Hollywood til å smelte. Nå kommer animasjonseventyret «Dragetreneren 2» med norsk natur og arktisk lys - og en homofil viking.

CANNES (Dagsavisen): - Hele det kreative teamet bak «Dragetreneren 2» reiste til Norge på nær sagt en gruppereise. Vi besøkte selvsagt Vikingskipmuseet, vi seilte opp fjordene på Vestlandet og opplevde fantastisk norsk natur, før noen få av oss dro videre til Svalbard. Det ble utløsende for filmens utseende, sier «Dragetreneren 2»-regissør Dean DeBlois, som med det føyer seg inn i en norsk snø- og is-trend som ikke minst ble tydelig med animasjonsfilmen «Frost».

Den blide amerikaneren forlot det han kaller familiekonvensjonelle Disney og «Lilo & Stich»-suksessen til fordel for DreamWorks‘ risikoprosjekt basert på Cressida Cowells vikinginspirerte boktrilogi «Dragetreneren». Allerede etter den første filmen kunne han notere seg for en ny suksess med tre milliarder kroner i omsetning og allmenn hyllest for å ha fornyet hele animasjonssjangeren. Med «Dragetreneren 2» presser han grensene på nytt.

 

Inspirert av «E.T.»

- «Dragetreneren 2» har et krigstema, men samtidig er det mulig å fortelle en slik historie for både barn og voksne, uten at man strekker seg for langt i noen av retningene, sier DeBlois når vi møter han i en hotellsuite i Cannes. Han smiler og ler, men mener selv at han ikke har utpreget humor.

- Jeg er ikke født med komigenet. Jeg er mer glad i eventyr, og mener en at de filmene som lever lengst er de som har en god kombinasjon av eventyr og hjerte. De som gir deg klump i halsen og følelsen av at ønsker kan gå i oppfyllelse. «E.T» er et godt eksempel på en slik film, om den helt vanlige Elliott som utvikler vennskap med noe ekstraordinært. Den første «Dragetreneren»-filmen var inspirert av nettopp «E.T.». Vennskapet mellom den unnselige Hikken og dragen Tannlaus er et vennskap mellom to ytterpunkter.

I den nye filmen introduserer DeBlois flere nye figurer, en av dem svært sentral for Hikken og laget ut av et ønske om å få med Cate Blanchett på den originale stemmesiden. Og igjen lurer det farer utenfor vikingenes kjære Borkøy som setter radarparet på prøver som gjør at filmen får 7-årsgrense i Norge.

 

Viking ut av skapet

- Hvem tenker du først og fremst er målgruppen?

- Det er en animert familiefilm som ikke lar barna bli stående igjen utenfor kinosalen. De filmene som virkelig setter spor etter seg er de som spiller på følelser mer enn komikk. De mest klassiske filmøyeblikkene for meg er når Dumbos blir vugget i søvn, eller i «Bambi», øyeblikket da moren dør. Vi må aldri undervurdere barn når det gjelder realiteter. Med «Dragetreneren» var det mye fram og tilbake om Hikken virkelig skulle miste et bein eller ikke. DreamWorks mente publikum ville hate oss for det, men da vi testet manus på publikum forsvarte de våre valg. Foreldre roste oss for å vise de reelle konsekvensene av å måtte ofre noe, og en åtte år gammel gutt rakte opp hånden og sa at det er veldig trist at Hikken mistet beinet, men at han fikk så mye mer tilbake. Fire år etter er det først og fremst beinet som gjør at filmen står så sterkt i folks bevissthet. Det gir oss muligheten til å presse litt videre i denne nye.

- Som en homofil viking?

- Det ble til ved en tilfeldighet, og filmselskapet bakket ikke på det. Jeg synes det var modig, sier DeBlois, som selv er åpen homofil.

Scenen det er snakk om, og som i sammenhengen blir snill, men tydelig referanse til debatten om homofile ekteskap i USA, handler om en viking som overværer at en venn krangler med kona. Han sier så følgende: «This is why I never married. That, and one other reason».

- Jeg hadde skrevet den første setningen til skuespiller Craig Ferguson, men som han alltid gjør så legger han noe til manus. Vi begynte å le og kommenterte at der, der kom figuren ut av skapet. Og slik ble det, smiler DeBlois, fullstendig klar over at han med en eneste liten setning har skapt filmhistorie.

 

Svalbardtema

- Norge og Svalbard må være naturlig inspirasjon for en historie om vikinger og arktiske havstrøk?

- Jeg har hatt lyst til å dra til Svalbard helt siden jeg møtte noen backpackere på Island som sa jeg måtte dra til øygruppa rett under Nordpolen. Med tusenvis av isbjørner som spiser alt som rører seg!, sier DeBlois, som ikke først og fremst ville jakte isbjørn, men lys.

- Lyset der oppe er av en helt annen art og kvalitet enn noe annet sted i verden. Himmelen og landskapet farges av variasjoner av blått, magenta, rosa. Vi var så heldige at vi var der i begynnelsen av april når midnattssolen kommer, og nettopp dette lyset og fargene er det vi bruker i filmen. Vi kjørte rundt en uke ute med snøskuter og filmet og tok bilder, og lot dette gå rett inn i produksjonen av filmen.

- Ingen isbjørner?

- Jo! En binne med unger. Vi kunne ikke forlate båten vi bodde på før de var forsvunnet, for øvrig en hundre år gammel fraktskute som lå fastfrosset i isen. Det var en fantastisk opplevelse.

Med på Svalbard-turen var blant andre filmfotograflegenden Roger Deakins, kjent for «Frihetens regn», «No Country for Old Men», og «Skyfall».

- Jeg vet litt om levende fotografi, og mener det er at paradoks at animasjonsmiljøet og det «levende» filmmiljøet ikke kommuniserer med hverandre. Så vi inviterte Deakins inn som konsulent på den første filmen, og ba han holde noen workshops. Han ble en naturlig del av oppfølgeren også. Det fargebevisste, duse og sofistikerte filmfotografiet som har definert hans filmer ble dermed overført til vår del av verden, som vanligvis er forbundet med glossy, klare farger. Rogers foto handler tvert imot om å redusere lyset, og det ga filmen et større preg av fysikk, skittenhet og troverdig lys enn vi ville hatt om vi hadde fulgt den tradisjonelle oppskriften. James Cameron, som med «Avatar» utviklet mye av den teknikken vi bygger videre på, kommenterte dette da han så klipp fra filmen, hvor interessant det er at nå for første gang kan vi se at to forskjellige verdener møtes på midten. Hans «Avatar» var like mye en animert film som «Dragetreneren 2» er en levende spillefilm, sier DeBlois.

mode.steinkjer@dagsavisen.no