– Donald Trump er en bølle

LILLEHAMMER (Dagsavisen): – Jeg vil skrive politiske bøker, det har vært målet mitt gjennom 35 år, sier Richard Ford.

USA er fokusområde for årets litteraturfestival på Lillehammer, med en rekke nye og etablerte stemmer fra amerikansk litteratur. Richard Ford er en av de store veteranene. Gjennom romanfiguren Frank Bascombe har Ford beskrevet USA i endring gjennom fire tiår. I dag på Litteraturfestivalen på Lillehammer forteller han om den aldrende Frank i sin ferske bok «Det kunne vært verre», som kom på norsk i vår.

Boka med den uoversettelige originaltittelen «Let Me Be Frank With You» inneholder fire nye kortromaner eller langnoveller om Frank, som nå er 68 år og pensjonert eiendomsmegler i en velstående New Jersey-forstad.

Les Dagsavisens anmeldelse av «Det kunne vært verre»: Dystert og muntert

Irritert på Bush

I den forrige romanen («The Lay Of The Land», 2006) var den gretne demokraten Bascombe konstant irritert på George W. Bush. I den nye boka er han lykkelig uvitende om Trump som presidentkandidat. Gadd vite hva Frank ville syntes om Donald Trump?

– Han ville sett Donald Trump for det han er: En tulling, en latterlig figur, sier Richard Ford. Som har beskrevet Frank Bascombe som sin buktalerdukke.

– Trump og George Bush har noe til felles. De er begge barnslige, privilegerte «fraternity boys», sier Richard Ford og referer til de lukkede studentklubbene – fraternities – på amerikanske eliteuniversiteter.

– Så hva tenker du om meningsmålingen denne uka?

– Jeg følger ikke med på meningsmålinger. Det er bare en meningsmåling som teller. Valget. Men Trump er en langt mer potent politisk skikkelse enn jeg hadde forestilt meg. Fordi han spiller på alle de verste strømningene i det amerikanske folkedypet: Uvitenhet, hat, fordommer.

– Men det er ikke bare negativt heller: Trumps suksess viser også hvor lei det amerikanske folket er av sine styresmakter. Folk er lei maktesløsheten til kongressen, som ikke klarer å gjøre noe for å rette opp de økende økonomiske ulikhetene i landet.

– Det som er skremmende, er hvordan oppslutningen om Trump også er en reaksjon mot Obama: Det bringer fram en dyptliggende rasistisk motstand mot Obama, som er helt forkastelig, mener Ford.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Rasehat mot Obama

Dette underliggende rasebaserte hatet mot Obama dukker opp flere ganger i «Det kunne vært verre», særlig blant Franks rike hvite jevnaldrende. Kommer Trump også til å dukke opp i Fords litteratur?

– Jeg har tenkt på det. Jeg skriver en del journalistikk for europeiske aviser og blader. De vil stadig ha meg til å skrive om Obama, om Trump, om våpenlovene. Jeg liker å skrive journalistikk. Det holder meg fra å brøle til TV-en. Men det bidrar ikke nødvendigvis til hva Frank Bascombe ville tenkt rundt disse tingene.

– Jeg vil ikke skrive romaner i konkurranse med nyhetsbildet og nyhetsmediene. Jeg må la begivenhetene ligge en stund og modne, før de blir til noe jeg kan bruke litterært. I «Det kunne vært verre» ser jeg på virkningene av orkanen Sandy etter at nyhetsmediene hadde forlatt området. Skjønnlitteraturen kan forestille seg det journalistikken ikke kan fange.

«Det kunne vært verre» er den fjerde boka om Frank Bascombe. Det har kommet en i tiåret – «The Sportswriter» i 1986, «Independence Day» i 1995, «The Lay Of The Land» i 2006 og nå «Let Me Be Frank With You». Hver gang pleier Ford si at det ikke blir flere bøker om Bascombe. Men denne gangen sier Ford tvert imot:

Æresrunde med Frank

– Jeg har en Frank-bok til. Men det er ikke sikkert jeg kommer til å skrive den. Jeg er 72 år, jeg har gjort mye, jeg trenger ikke skrive flere bøker. Men jeg har en Frank Bascombe-bok til som heter «Be Mine» og som er svært følelsesladet. Den er lagt til Valentine’s Day – har dere den dagen her? Og der vil jeg at Frank skal ta med sønnen Paul, som lider av en sklerosesykdom, på en siste reise. En slags æresrunde. Jeg vil skrive om hvordan Frank vil oppleve at enda en sønn dør (i «The Sportswriter» dør Franks første sønn). Jeg vil forestille meg hvilke følelser det vekker, sier Ford, som ikke har barn selv.

– Som sagt, det er ikke sikkert jeg får somlet meg til å skrive den. Men jeg går nok og tenker og noterer som om jeg skal det. Jeg har notatene her, sier Ford og viser fram en liten grå notisbok i lommestørrelse.

– Jeg skrev noe Frank her i går, faktisk. Den neste boka om Frank er et sted i denne og i 20–30 andre slike som jeg har liggende. Hvis jeg føler for det, kan jeg samle dem i en stor stabel og gå gjennom dem.

Les også: Møte ved en milepæl