Kultur
Død og pine på Nasjonalmuseet
Død og fordervelse. Kjærlighet og oppstandelse. Gotikken og dens moderne renessanse rundt forrige århundreskifte viser seg å være svært så aktuell.
Nasjonalmuseet viser seg fra sin beste side med utstillingen «Gothic Modern. Fra mørke til lys». Her Hugo Simberg, «Såret engel», 1903, hentet fra Finlands Nasjonalgalleri/Ateneum, Ahlström Collection.
Finlands Nasjonalgalleri/Hannu Aaltonen
I en tid da svartkledde «gothere» har krydret by og bygd i noen tiår, viser Nasjonalmuseet seg fra sin beste side med utstillingen «Gothic Modern. Fra mørke til lys». Et utstrakt, internasjonalt samarbeid gjør at utstillingen tilbyr kunstneriske høydepunkter på rekke og rad. Utstillingen bringer også ny kunnskap til torgs, der den presenterer interessante innfallsvinkler til universelle erfaringer og evige spørsmål i en forskningsbasert publikasjon. «Gothic Modern» når riktig nok ikke helt opp til forventningene, men utstillingen gir likevel «gotherne», og alle andre, en ide om hva interessen deres bygger på, både stilmessig og intellektuelt.
En av grunnene til at middelalderens gotiske holdning igjen føles aktuell, er den ferske kollektive erfaringen av dødens ubarmhjertige vilkårlighet som kom med pandemien. For første gang i etterkrigstiden, eller endog siden Spanskesyken for drøyt hundre år siden, fikk moderne mennesker oppleve frykten for massedød. Vi kan kjenne oss igjen i middelaldermennesket, som levde tett på døden. Pestepidemier, i Norge kjent som Svartedauden, satte sitt preg på både hverdagslivet og kunsten.
Svartedauen og dødsdansen
