Oslo2022 har fått med seg et knippe kulturfolk, blant dem er Alexandra Archetti fra Oslo World Music Festival. FOTO: MIMSY MØLLER

Disse skal være med på OL-dugnad

1,2 milliarder er satt av til seremonier og kultur i et eventuelt OL i Oslo. Kulturbyråd Hallstein Bjercke har invitert med seg et knippe kulturfolk for å finne ut hvordan norsk kultur skal vises fram til verden.

- Disse skal ikke bestemme kulturprogrammet, men gi råd, sier Hallstein Bjercke (V), kulturbyråd i Oslo kommune. I forkant av Oslos OL-søknad gjøres det arbeid på mange fronter, også for å kunne legge fram et kulturprogram.

Og budsjettene Oslo 2022 har for kulturelle innslag i et eventuelt OL er ikke småpenger. Det er satt av totalt 1,2 milliarder til seremonier og kultur, forteller Bjercke.

- Vi har sett hvordan London brukte seremoniene til å vise fram James Bond og Spice Girls, de viste film på Buckingham Palace og de hadde utstillinger og konsertprogrammer, sier Bjercke.

 

Ikke på gjerdet

Blant kulturfolkene som skal gi Oslo2022 råd er festivalsjefene for Notodden Bluesfestival og Oslo World Music Festival, film- og teaterregissør Petter Næss og kulturgründer og leder for Musikkbyen Oslo, Ida Faldbakken. Hun mener dette ikke handler om hvorvidt man er for eller imot et OL, men at kulturlivet ikke må sitte på gjerdet dersom et eventuelt OL blir arrangert.

- Jeg tror man kan snu det litt på hodet og heller spørres hva norsk kulturliv kan gi til et OL i 2022 enn motsatt, sier hun. Foreløpig har utvalget kun hatt to møter, så det er lite som ligger klart.

- Jeg tror det er viktig at man tar noen valg og bestemmer seg for å presentere noe som er samlet og tydelig som gire t slags felles norsk kulturuttrykk. Vi har mye å by på av både matkultur, mote, musikk og arkitektur. Her er det viktig å tenke både nytt og kreativt, sier hun.

 

Mer nasjonalt

Professor i kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI, Anne-Britt Gran, understreker at hun er en uttalt OL-motstander, og hun er skeptisk til den langsiktige effekten av et OL for kulturlivet.

- Husker du én positiv effekt for kulturen da det var Ski-VM i Oslo 2011? Jeg antar at kulturen vil tjene like lite på dette vinter-OL som de foregående. Med unntak av åpnings- og avslutningsseremoniene står kulturen ikke sentralt i slike sportsbegivenheter. Et vinter-OL gagner idretten, ikke kulturen, sier hun.

Grans kollega, professor i Kultur og Ledelse ved BI, Sigrid Røyseng, forteller at kultursatsingen under London-OL i 2012 er blitt evaluert.

- Hovedpoenget i den evalueringen var at OL har hatt mye å si for kulturlivet nasjonalt. Det britiske kulturlivet ble løftet fram for det britiske publikummet. Vi hadde også forskning i etterkant av OL på Lillehammer i 1994. Et OL blir en feiring av den nasjonale kulturen i det landet det arrangeres, og verdien innad i landet er nok absolutt til stede, sier Røyseng. Hun stiller imidlertid spørsmål ved effekten internasjonalt og hvor langvarig en eventuell OL-effekt vil være for kulturlivet.

- Det er nok prosjekter som blir gjennomført som ikke blir gjort ellers, og det er nok kunstnere som blir ekstra profilert for det norske publikummet. Et OL kan ses på som en stor festival for vertsnasjonen og her ser vi hvordan den nasjonale selvforståelsen kommer til syne når landet skal iscenesette sin egen kultur, sier Røyseng.

 

Ser framover

Hallstein Bjercke forteller at han er opptatt av at det man eventuelt velger å bruke på kultur skaper noe mer enn bare en toukers folkefest, og i kulturprogrammet skal Oslo 2022 ha øynene rettet mot framtida, forteller han.

- Arbeidet som gjøres nå vil i stor grad bestå i å identifisere og skape arenaer for framtidens talenter. Hvem visste for et år siden at Nico & Vinz ville være der de er i dag, spør han.

- Betyr det et kulturprogram ribbet for «Peer Gynt» og Grieg?

- Ikke nødvendigvis. Vi kan gjerne ha innslag av Ibsen gjort på nye måter. OL 2022 vil også skje noen år etter at Munch-museet i Bjørvika står ferdig, og vil være en flott mulighet å vise verden at vi faktisk får et slikt museum. Det er ikke sikkert alle vet det, sier Bjercke.

Høsten vil nå gå til kartleggingsarbeid før det hele skal oppsummeres i forkant av OL-søknaden som vil være klar i januar 2015.

Det kan kanskje virke tidlig å jakte på kulturen som skal vises fram i et OL som vi ikke vet om vil bli arrangert i Norge. Men arbeidet må begynne nå, forsikrer Bjercke.

- Mye av det vi gjør nå må vi starte tidlig med for å holde skjemaet, og mye vil ha en verdi for oss uansett, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no