Diego Maradona – engel og djevel

Saken ble først publisert i 2019

CANNES (Dagsavisen): – Jeg tror ikke jeg har sett noen film som har klart å fange ham før vi begynte å jobbe med dette, så jeg tenkte det var verdt et forsøk.

Dokumentarfilmskaper og Liverpool-supporter Asif Kapadia prater fra en beige sofa på en av de fancy strandrestaurantene ved filmpalasset i Cannes. Om «Maradona», filmen om myten og mannen Diego Maradona.

Over 500 timer med tidligere ukjent videomateriale om den verdenskjente fotballspilleren er kokt ned til to timer og ti minutter, og sentrerer seg rundt tida da karrieren hans tok fart i Napoli på 80-tallet, verdensmesterskapet i 1986, og ikke minst den dramatiske VM-semifinalen mellom Italia og Argentina i samme by i 1990. Mannens mange knall og fall, relasjoner til kokain, damer og Camorra-mafiosi er også godt dekket, og tegner et bilde av det massive presset han fikk fra supportere, media og paparazzier. Filmen får norgespremiere allerede i helgen under festivalen Oslo Pix.

Les også: Åpner sak mot Maradona etter politiske uttalelser

Ante ingenting

Både hans tidligere trener, Fernando Signorini, og dokumentaristen Daniel Arcucci som har skrevet «Touched by God», har funnet veien hit, men hovedpersonen selv glimrer med sitt fravær. Kapadia tar det verken tungt eller personlig. Intet nytt under solen hva gjelder dette mennesket som filmskaperen skulle møte for første gang i Dubai, under et stort palmetre.

– Jeg visste lite på forhånd. Var det bare han alene, eller ville vi treffe hele «entouraget» hans? Vi ante ingenting. Men alle ville jo møte ham. Jeg kom med kameramann, to produsenter, oversetter, crew, meg selv. Det var ikke billig. Så fikk vi høre at han ikke kunne den ene dagen. Og heller ikke den neste.

Det tok nesten fire dager, før et møte ble arrangert.

– Han sa han ikke følte seg så bra, men han kom, sa hallo, og at vi skulle lage denne dokumentaren. Det var stort sett det. Og så dro vi. Da tenkte jeg at neste gang, skal jeg ikke ta med hele crewet mitt, og heller være litt mer fleksibel. Samtidig gikk det vel opp for meg at jeg ikke ville lage en dokumentar der vi måtte være totalt avhengige av å intervjue ham.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Upolert

«Maradona» ble også annerledes enn hans to tidligere dokumentarfilmer «Amy» og «Senna», om henholdsvis artisten Amy Winehouse og den brasilianske formel 1-kjøreren Ayrton Senna, utover det faktum at denne filmen handler om en nålevende person.

– Deres historier er enklere å forholde seg til. Maradonas personlighet er en sånn at uansett hvor han er, vil det være kaos eller trøbbel. Han forer seg selv på spenning, sinne eller konflikt. Og er det ikke noen, så vil han starte en. Det er sånn han er. Han trenger det. Han vil ha fred, men han vil ikke ha fred. Han vil absolutt være elsket og beundret, men samtidig vil han være for seg selv. Det er en absolutt selvmotsigelse i alt ved ham. Så Napoli på 80-tallet og Maradona var perfekte for hverandre.

Les også  Asif Kapadia om dokumentaren om Amy Winehouse

Mye drama

Når det allerede er mye materiale ute om Maradona fra før, er det lett for mange å gjøre seg opp antakelser, og spekulere om personen, mener Kapadia.

– Det er da det er spennende å grave litt i det materialet som eksisterer, og se om vi kan finne ut litt mer om sannheten. Vår intensjon var å få et grep om denne personen så tidlig som mulig. Da vi kom over videomaterialet fra semifinalen i Napoli mellom Italia og Argentina under VM i 1990, så vi at her var det mye drama. Det var en avgjørende kamp for hele byen Napoli, når en av deres helter plutselig spilte for bortelaget. Denne kampen kunne vi bruke for å komme under huden på ham og hans liv, og skape en intim kontakt, heller enn å bare få ham til å snakke subjektivt om grafiske detaljer.

– Det er vel også et annet lag til denne historien, i denne kulturen som skaper og trenger dette ikonet, eller gudeskikkelsen Maradona?

– Ja, hvem er Maradona – for hvem? Det spørs hvem man spør. Spør du folk av Napoli, så gjorde han dem stolte, han gjorde dem store. Dette var jo i utgangspunktet et lag som aldri hadde vunnet noe før, de ble gjort narr av, det ble sunget sanger om dem, ingen tok dem seriøst. Så kommer Maradona. Den beste spilleren i verden går til et lag som aldri har vunnet noen ting noensinne før – eller siden. Klart det er stort, forteller Kapadia.

Saken fortsetter under bildet.

Diego Maradona da han ble annonsert som Napoli-spiller. Foto: Alfred Capozzi/ Cannes Film Festival

Les også: Dette er klubben der Maradona ble stjerne

Alltid en gategutt

– For Argentinerne var han også viktig, men på en annen måte. VM i 1986 var viktig, også VM i 1990. For britene betydde han noe helt annet, igjen. Han er ikke universelt elsket. Han er elsket og hatet. Han er en engel og en djevel, og det tenker man på når man skal lage film om ham. Du lager ikke en film om ham fordi han er en fantastisk fyr. Nei, du lager film fordi det er mye drama. Han tok valg som jeg ikke synes var riktige. Det er mange tunge saker. Jeg tenker at du må ha med det for å kunne lage en film. Du trenger drama, du trenger godt og ondt. Du trenger lag og nyanser, forteller Kapadia entusiastisk.

– Jeg er interessert i karakterer som har en edge ved seg. Maradona klarte å nå helt til topps, men han var alltid en gategutt – på banen og utenfor banen. Det handler om å fortelle løgner, det handler om å villede andre, det handler om å jukse. Det er hva han er. Det er vanskelig å ta han på det, fordi han beskytter seg selv. Han kommer fra en røff og tøff bakgrunn, slummen i Buenos Aires, og han har en måte å være på for å eksistere og overleve.

– Tøff utfordring

Diego Maradona har aldri slutta å være den gategutten han vokste opp som, mener Kapadia.

– Her har du å gjøre med noen som er sånn at spør du om én ting, så snakker han om noe helt annet. Han har vært en tøff utfordring for oss, og dette er heller ikke en ryddig film, ler han.

– Han har selv enda ikke sett filmen?

– Oh god. That’s another story, utbryter Kapadia, og tar seg til panna.

– Jeg sa jeg kunne komme til Dubai for å vise ham dokumentaren på hotellrommet hans. Han svarer «vel, jeg skal egentlig være i Hviterussland nå snart». Ok, det høres litt rart ut, tenker jeg, men svarer at da kommer vi dit. Nei, da er han plutselig i Columbia. Ok, «hvor skal du være etter Columbia?» spør jeg. «Jeg skal være i Moskva under VM». «Great», svarer jeg. Nei, da skulle han forresten til Argentina. Vi booket billetter til Argentina. Men to dager før vi fløy, tok han en jobb i Mexico. Så dette er hva vi dealer med her.

– Han vet ingenting om hvordan dokumentarfilmen om ham selv faktisk utspiller seg?

– Vet du hva, vi inviterte ham hit til Cannes, men han har ikke dukket opp. Men jeg har vist filmen til alle de nærmeste menneskene rundt ham. Kona hans, barna hans, den tidligere treneren hans, Signorini, og biografi-forfatteren Daniel Arcucci. Det er folk som vet mye om ham, og kjenner ham kanskje bedre enn ham selv. Og de sier alle sammen at jeg har klart å naile dette på en slags upolert måte.

– Når vi snakker om å naile en jobb og noe som er fotballrelatert: Du som selv er opptatt av fotball og er Liverpool-supporter, mange nordmenn er svært opptatt av å vite hva utenlandske folk mener om Solskjær. Hva mener du om Solskjær?

– Jeg kan ikke fordra ham, kommer det ganske kontant fra regissøren.

– Og jeg tror nok ikke han vil bli værende som trener så lenge.

Han trekker på smilebåndet, og drar sykkelsolbrillene over øya.

Les også: Dokutungt og kvinnesterkt Oslo Pix

Oslo Pix

* Går av stabelen for tredje gang 3. til 9. juni og er et samarbeid mellom Nordisk Film Kino og Stiftelsen Festivalkontoret.

* Foregår på Saga, Klingenberg og nye Vega kino i Oslo.

* Den danske filmen «Dronningen» åpner festivalen, med hovedrolleinnehaver Trine Dyrholm som gjest.

* På årets program vises blant andre: Harmony Korines «The Beach Bum» med Matthew McConaughey, «Her Smell» med Elisabeth Moss og Cara Delevingne og «Tolkien» med Nicholas Hoult.

* Dokumentariske portretter av kvinnelige artister utmerker seg også på årets program, der «En gang Aurora» om Aurora Aksnes også er å finne i tillegg til PJ Harvey-dokumentaren «A Dog Called Money».