Dette er klodens rareste juletradisjoner

Julen feires ulikt verden over, ofte i langt mer overraskende og forunderlige former enn man kanskje skulle trodd. Vi har tatt for oss noen av klodens rareste, mest surrealistiske og til tider urovekkende juletradisjoner.

Japan: Kentucky Fried Christmas

– Å spise kylling, gjerne fritert kylling fra KFC, er en tradisjon rundt juletider for mange japanere, forteller Reiko Abe Auestad, professor i Japan-studier ved Universitetet i Oslo.

Historisk er det lite som tilsier at japanerne skal være opptatt av jula. Bare én prosent av landets innbyggere oppgir kristendom som religion, og før andre verdenskrig var julehøytiden lite kjent. Så hvorfor flokker likevel millioner av mennesker seg hos filialer av fastfood-kjeden Kentucky Fried Chicken (KFC) på 1. juledag – for en ferdiglagd kake og en bøtte med fritert kylling?

Forklaringen er en særdeles vellykket og vedvarende reklamekampanje fra midten av 70-tallet. «Kurisumasu ni wa kentakkii!”- eller «Kentucky for Christmas» – var hjertebarnet til den daglige lederen på landets første KFC-restaurant, Takeshi Okawara, som senere ledet hele KFC i Japan gjennom flere tiår.

Okawara fikk angivelig ideen etter å ha overhørt et par utenlandske kunder som lengtet etter tradisjonell, amerikansk kalkun rundt juletider. Da både etterspørselen og tilgangen på kalkunkjøtt i Japan var lik null, ble en lyspære tent, og siden den gang har siste uka i desember vært hurtigmatkjedens desidert mest lukrative periode.

– De er veldig gode på det kommersielle i Japan, forteller Auestad, som selv vokste opp i Tokyo.

– Her har man tatt en høytid, skrelt vekk de religiøse delene som ikke oppleves som relevante for folk flest, og i stedet bevart alt som er fargerikt, sosialt og morsomt.

Fritert kylling, julefarget sushi og kremkake med jordbær (professor Auestads personlige barndomsfavoritt, også kjent som «kurisumasu keki») er ikke det eneste som kjennetegner jula i Japan.

En annen japansk julevri er at betydningen av dagene er stokket om, forteller Auestad. Her er det nemlig nyttårsaften som er forbeholdt tid med familien, mens julaften og første dag for mange feires med venner eller kjæresten.

– Jul i Japan er for det meste en unnskyldning for å ta seg en fest med venner, og sånn sett passer hurtigmat som pizza og KFC veldig godt inn. Mange par velger også å spise på restaurant. Når det nærmer seg 31. desember, derimot, vil man typisk bruke mye tid på å stelle i huset og tilberede maten selv, som ofte består av mer tradisjonelle japanske nyttårsretter, sier professoren.

(Saken fortsetter under bildet)

Reiko Abe Austad, professor i Japan-studier ved Universitetet i Oslo, bekrefter landets forkjærlighet for Kentucky Fried Chicken (KFC). Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Tema

Ukraina: Gyselig julepynt

Inviteres du inn i et ukrainsk hjem rundt juletider, er det lett å tro at det kan ha blitt pyntet til feil høytid. Her dekoreres ikke treet bare med fargerike girlandere og julekuler, men også med spindelvev og edderkopper.

Tradisjonen kan spores tilbake til «legenden om juleedderkoppen», et sentraleuropeisk folkeeventyr om en fattig enke og hennes to barn som bor i en kald, liten hytte.

En dag faller en kongle gjennom taket, planter seg i jordgulvet og vokser opp til et stort og vakkert juletre. Men ettersom den lille familien mangler penger til å pynte treet, spinner de vennlige husedderkoppene i løpet av natten et tjukt lag av spindelvev over alle greinene. Idet morgenlyset kryper inn gjennom vinduet morgenen etter, funklet det plutselig som om hele treet skulle vært lagd av gull og sølv. Og familien var – ifølge eventyret – aldri fattig igjen.

Edderkopp-tradisjonen praktiseres også i deler av Tyskland.

(Saken fortsetter under bildet)

Østerrike: Julenissens fryktinngytende motsetning

Jula er kjent som barnas høytid, men i Østerrike og de tysktalende alpine regionene feires perioden med en tradisjonell figur som neppe kan kalles spesielt barnevennlig.

Krampus, en høy, hårete og mannevond krysning mellom geit og demon, har røtter tilbake til 1600-tallet, og beskrives ofte som julenissens ondsinnede motpart.

Krampus sies å dukke opp på samme tid som den folkekjære, katolske helgenen St. Nicholas, altså 5 desember. Mens St. Nicholas belønnet snille østerrikske barn med strømper fulle av gaver og godteri, var Krampus kjent for oppsøke de slemme og slå dem med kvister.

Hadde du vært spesielt uoppdragen gjennom året, kunne du i tillegg risikere å bli stappet i en sekk og båret direkte til helvete.

Legenden er eldgammel, men Krampus er i dag mer populær enn noensinne, og de årlige Krampusnacht-paradene trekkes tusenvis av deltakere.

(Saken fortsetter under bildet)

Hvert år tar tusenvis av mennesker til gatene i Østerrike for å feire den hårete og mannevonde geitedemonen Krampus, som ofte beskrives som julenissens rake motsetning. Foto: Franz Neumayr/NTB scanpix

Venezuela: Julemesse på åtte jul

I Venezuela er julefeiringen betydelig lengre enn hos oss. Den starter allerede 16. desember og markeres med daglige morgenmesser («Misas de Aguinaldo») hver dag fram til julaften. Det er likevel ikke de hyppige gudstjenester som gjør tradisjonen spesiell, men at hundrevis av lokale kirkegjengere velger å pendle gjennom hovedstaden Caracas med rulleskøyter på føttene.

Nøyaktig når rulleskøytetradisjonen oppsto, er omdiskutert, men mange mener at det handler om Venezuelas varme klima, som utelukker bruk av skøyter og slede.

I tillegg vil lokale barn i denne perioden henge hyssing rundt stortåen når de legger seg. Hyssingen skal dingle ut av vinduet, så forbirullende kirkegjengere kan trekke i tråden og vekke barna i tide for morgenmesse.

Så utbredt har tradisjonen blitt at flere gater i Caracas stenges av for biltrafikk mens messene pågår, for å gjøre transportmetoden så morsom og trygg som mulig.

(Saken fortsetter under bildet)

Mellom 16. og 24. desember pendler hundrevis av kirkegjengere i Caracas til morgenmesse («Misas de Aguinaldo») på rulleskøyter. Flere gater stenges av i perioden for å gjøre turen så trygg som mulig. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Island: Morderisk huskatt

Huskatter flest er verken truende eller blodtørstige, men på Island har historien om monsteret Jólakötturinn – også kjent som julekatten – holdt generasjoner av småbarn søvnløse mellom november og januar.

Skriftlig omtale av Jólakötturinn finnes først i dokumenter fra 1800-tallet, men legenden skal ha oppstått lenge før. Man tror julekatten har blitt brukt for å motivere (eller skremme) familier til å ferdigstille ull- og tekstilproduksjonen i god tid før vinterhalvåret.

Denne morderiske katten sniker seg nemlig rundt om natten på jakt etter mennesker, og spesielt barn, som ikke har skaffet seg nye klær til høytidsfeiringen.

Katten tilhører den like mannevonde og barnespisende trollkjerringen Grýla, som også er mor til de 13 julekarene (kjent som jólasveinar på islandsk) som plasserer smågaver i skoene til barn som oppfører seg pent før jul. Slemme barn, derimot, må ta til takke med en gammel potet i støvelen.

(Saken fortsetter under bildet)

På Island forteller en flere hundre år gammel legende om katten Jólakötturinn, som sniker seg rundt på jakt etter dem som ikke har sikret seg nye klær til julefeiringen. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Spania: Omsorg for en bæsjende tømmerstokk

Hvert år fylles julemarkeder i Spanias nordøstre hjørne med stabler av tømmerstokker med påmalte smilefjes og tradisjonell katalansk lue (barretina).

Denne muntre figuren har navnet Tió de Nadal, og har vært en folkekjær og humoristisk del av katalansk julefeiring i flere hundre år.

Tidligere skal Tió de Nadal ha vært en direkte hyllest til det livsviktige tømmeret – det vi både brenner for å få varme og bygger husene våre av.

I moderne tid representerer figuren primært omtanke og omsorg for andre. Fra 8. desember skal barna i familien passe på Tió ved å dekke stokken med et pledd og mate ham regelmessig med frukt, småkaker og andre godbiter.

På 1. juledag, derimot, tar tradisjonen er merkelig vending, når familien begynner å slå Tió med en oppvarmet kjepp til han «bæsjer» godteri og gaver under pleddet sitt. Samtidig synger barna en munter sang, som kan oversettes slik:

Bæsj, stokk!

Bæsj nugatti, hasselnøtter og mató-ost

Hvis du ikke bæsjer bra

Slår jeg deg med en kjepp

Bæsj, stokk!

Den katalanske stokken Tió de Nadal tas godt vare på av barna i familien før han slås med en pinne og «bæsjer» gaver 1. juledag. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

(NTB Tema)