– Det viktigste er at flest mulig ser filmene, ikke hvor de ser dem

– Vi skulle gjerne sett en høyere markedsandel for norsk film. Det er ikke noe å legge skjul på, sier Kjersti Mo.

Torsdag skrev Dagsavisen at markedsandelen for norske filmer på kino nå er den laveste på hele 2010-tallet.

Den erfarne medielederen Kjersti Mo overtok som NFI-direktør 1. november, etter at åremålet til direktør Sindre Guldvog gikk ut. Til sin etterfølger la han igjen et rekordår i 2018, og en dårligere inngang for 2019.

20 av årets 21 norske filmer har hatt premiere, thrilleren «Tunnelen» gjenstår 1. juledag. Selv om den går bra, vil den ikke alene øke markedsandelen fra dagens drøye 17.5 prosent, var konklusjonen fra Film & Kino-direktør Guttorm Petterson i Dagsavisen.

Les også: Hun blir norsk filmbransjes mektigste

– Overordnet sett har norsk film bedre markedsandel i dag enn for 20 år siden. Fjoråret var rekordbra, og norskandelen har ligget relativt stabilt siden 2011. Det er noen naturlige svingninger, og det kom færre norske filmer i 2019 enn 2018. I 2020 kommer det flere norske filmer. Det er ikke noe garanti i seg selv. Men det gir iallfall flere muligheter, forklarer Kjersti Mo.

Norsk filminstitutt forvalter over 650 millioner kroner i filmmidler, og er den største finansieringskilden i norsk film. For 2018 fordelte NFI 450 millioner til utvikling, produksjon og lansering av film, TV-drama og spill. Et vedtatt mål for norsk filmpolitikk er at norsk film skal ha 25 prosent markedsandel på kino. Framover blir det Kjersti Mos oppgave å innfri dette. Men hun tviler på at løsningen bare er å satse på kinofilm:

– Løsningen er ikke å gjøre innholdet umulig å konsumere andre steder. Det er en dårlig strategi. Vi hadde 25 prosent markedsandel på kino i fjor og vi skal ha det igjen. Skal vi treffe et stort publikum, må vi ta inn over oss hvordan publikums vaner utvikler seg, ikke tvinge folk til å gå på kino. Men vi skal jobbe for at det går norsk film som folk har lyst til å se på kino, sier Mo.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Jeg ønsker meg minst en stor norsk kinosuksess hvert år. Store, felles referansepunkter på kino er bra for filminteressen. Vi bør ha ambisjon om å ha norske filmer hvert år som alle snakker om, sier Mo.

Mest til film

– I dag vekter vi tilskuddene tungt mot spillefilm og kinodistribusjon. Samtidig ser vi at folk bruker mer av tiden sin på andre formater og distribusjonsflater. Som ny direktør for NFI er det mitt privilegium å se på om denne vektingen er riktig, sier Mo.

De siste fem årene har sju av ti NFI-kroner gått til spillefilm. For 2018 ble det delt ut 60 millioner til TV-drama, 23 millioner til spill, og 300 millioner til spillefilm. Samtidig har NFIs kartlegginger vist at andelen norsk innhold i de store strømmetjenestene er svært liten.

Les også: Flere filmkvinner i 2018

– Det viktigste er at flest mulig ser filmene, ikke hvor de ser dem. Selv har jeg små barn, og jeg hadde sett flere norske filmer det siste tiåret om jeg kunne sett dem på Netflix istedenfor å gå på kino. Nye distribusjonskanaler gjør at folk konsumerer film der det passer inn i livene sine. Det vil sikkert ikke kinoene høre, men det er en relevant diskusjon. Vi må ta inn over oss hvordan publikums vaner utvikler seg.

Krig og katastrofe

Det siste tiåret har katastrofefilmer som «Bølgen» og «Skjelvet», og krigsfilmer som «Den 12. mann» og «Kongens nei», blitt årvisse norske kinosuksesser.

– Det ville vært spennende å utfordre dette gjennom samfunnsaktuelle storfilmer med en bred rollebesetning. Katastrofe og krig annethvert år kan bli litt kjedelig? Men det viktigste er at det er god film.

De siste årene har NFI jobbet aktivt med å innrette sitt støttemiddelapparat mot mer mangfold foran og bak kamera. Det er innført moderat kjønnskvotering ved tildelinger, og NFI lanserte i år en handlingsplan for mangfold og representasjon, med kriterier som skal innfris for å få NFI-midler. Kjersti Mos første offentlige opptreden som NFI-direktør var sist uke, da hun deltok på en konferanse om kjønn og strukturer i kulturlivet, og skrev i Aftenposten om hvordan strukturer i filmbransjen hindrer likestilling og mangfold.

– Det går an å være både samfunnsaktuell, ha god diversitet og samtidig få kommersiell suksess. Det er ingen motsetning. Blockbusters i andre markeder har ofte en større samfunnsrelevans enn her hos oss. Det norske samfunnet har en bredere sammensetning enn det som ofte reflekteres i norske storfilmer, sier Kjersti Mo.

Les også: Filmhøsten - Norske storfilmer i kø

Filmserier for barn og familier, som Sabeltann- og Askeladden-filmene, har hatt 100.000 færre publikummere på årets utgaver enn tidligere, konstaterte Film & Kinos direktør Guttorm Petterson i Dagsavisen i går.

«Kaptein Sabeltann og den magiske diamant» (2019). Foto: Qvisten Animasjon

– Det kan være bra at samme oppskrift ikke fungerer gang etter gang. Det utfordrer bransjen til å komme opp med noe nytt. Det viktigste er at vi ser på dette sammen med filmbransjen. Norsk filminstitutt har lenge vært sett på som en pengebinge. Vi skal være en samarbeidsaktør, sier Mo, som vil starte med å invitere filmbransjen til innspillsverksted.

Ti dager i desember

Fredag går det ut invitasjoner til over 100 aktører i film- tv- og spillbransjen, til ti NFI-workshops i desember, forteller Kjersti Mo.

– Vi inviterer bransjeaktører fra fjern og nær til å komme med sitt syn på hva som skal til for at NFI gjør dem bedre. Hvilken rolle bør vi spille for at bransjen skal lykkes med sine prosjekter? Hva vi bør slutte med og hva vi bør fortsette med for å være et relevant filminstitutt? Vi inviterer både produsenter, regissører, bransjeorganisasjoner, regionale filmsentre, statlige institusjoner, med flere, sier Kjersti Mo.

Ny direktør for Norsk Filminstitutt: Kjersti Mo. Foto: Mimsy Møller

– Vi må bli noe annet enn det vi har vært. Vi har vært en pengesekk, en tilskuddsforvalter. Framover må vi i større grad være en samspillsaktør. Et filminstitutt kan ikke gjøre det bra uten at bransjen gjør det bra.

– Dette er en bransje som er gode på å klage på hverandre. Det er mye intern kniving, det hører jeg overalt jeg kommer. Selvsagt er vi uenige om mye, men vi bør også klare å være enige om noe. Det vil gi større kraft til å sammen argumentere for å løfte bevilgningene til filmfeltet. Vi har alt å vinne på å være en mer samlet bransje. Jeg vil iallfall gjøre et forsøk på å forene kreftene i større grad, ved å invitere over 100 bransjeaktører til samling. Jeg vil at de skal snakke med oss på NFI, ikke skrive i avisen, sier Kjersti Mo.

«Krise for svensk film»

I Sverige har den nasjonale andelen av kinobesøket vært nede i under ti prosent hittil i 2019, mot 16 prosent i fjor. «Det er krise for svensk film», skrev den svenske avisen Dagens Nyheter om de svake kinotallene sist uke. Leder for filminstituttet i Sverige viste til lignende nedgang i Norge og Finland, og varslet omlegginger av støttesystemet.

– Peker nedgangen i norskandelen mot strukturelle endringer i kinomarkedet, eller er dette innenfor vanlige svingninger?

– Det er vanskelig å svare på. Mange filmprodusenter har gått over til også å produsere TV-drama. Interessen for norske tv-serier er ikke mindre enn før. Besøkstallene på utenlandske filmer er relativt stabil, så kinoen er langt fra ferdig. Vi har mange norske filmpremierer i 2020. Spørsmålet er hvordan vi skal bidra til at det lages filmer som treffer publikum, sier Mo.

– Ofte har vi en veldig stor norsk film årlig, og mange som gjør det middels eller mindre bra. I Danmark har man flere filmer som ligger rundt 400.000 besøk. De har ikke etterhåndstilskudd slik som oss. Det er slett ikke sikkert at det er etterhåndstilskuddet som er årsaken til denne forskjellen, men denne dynamikken er det interessant å se på videre, synes Mo.

Evaluering

Over nyttår skal kulturdepartementet legge fram en evaluering av NFIs tilskuddsordninger, noe Kjersti Mo imøteser.

– Vi deler ut mye midler i etterkant gjennom etterhåndstilskuddet. Der kan vi ikke påvirke resultatet. Vi bruker mindre midler i utviklingsfasen, der vi kunne hatt større påvirkningskraft. Dette regner jeg med at kulturdepartementets utredning vil peke på, sier NFI-direktøren.

– Noe av det vi jobber med framover er at hver film skal nå sitt publikumspotensial. Det går an å sette spørsmålstegn ved om både Filminstituttet og filmskaperne har vært ambisiøse nok på hva som er hver films potensial, sier Mo.

Både fordelingen mellom midler til spillefilm og drama, og vektleggingen av 25-prosentsmålet, er bestemt gjennom politiske føringer. Til dette kommenterer Mo:

– Vi har rom for å påvirke vårt mandat. Det er et samspill mellom kulturdepartementet og filminstituttet. Som faginstans må vi mene noe om hvordan vi leverer best på vårt samfunnsoppdrag. Vi leverer ikke på samfunnsoppdraget hvis ingen konsumerer det vi produserer. Verdien skapes i møtet med publikum. Innhold som ingen konsumerer, har ingen verdi. Også de som lager smale, kunstneriske filmer må ha en plan for hvordan de skal nå sitt publikum, understreker hun.