Det store kunstmangfoldet

Edith Spira: «Horisonter»

Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg, til 31/1 2021

Hvordan kan du kombinere den indre utforskingen av sinnets og maleteknikkens muligheter med et vidt utsyn? På Haugar i Tønsberg kan du finne svaret på denne tilsynelatende uløselige motsetningen. Edith Spira (født 1951) er en størrelse i det lokale kunstlivet, men hun har også et navn i fødelandet Østerrike. Hennes malerier roper ikke om oppmerksomhet, men de åpner opp for store opplevelser i farger og detaljer.

Utstillingstittelen «Horisonter» viser til mer enn ordets konkrete samsvar i landskapet. Maleriene rommer stor skjønnhet, en perfeksjonert forståelse av fargens og penselstrøkets betydning for komposisjonen, og en omsorg for detaljene som gjør det til en opplevelse å studere de lavmælte, men innholdsrike og varierte maleriene. På grunn av vekterstreiken ble åpningen sist helg avlyst, men 10. og 11. oktober blir det mulighet for å se utstillingen.

Les også: Mener Frp bommer med angrep på kunstnerstipender (+)

Kamilla Langeland: «Phototropism (Bending Towards the Light)»

Galleri MELK, Oslo, til 25/10 2020

Noen kunstnere har gjort det å bevege seg mot strømmen til et prinsipp. I en tid da alle fotograferer til enhver tid uten å tenke over at de former med lys, har Kamilla Langeland (født 1989) gjort det til sin spesialitet å gå tilbake til fotografiets grunnleggende teknikker. Hun jobber primært med sort-hvite fotografier, og hun skaper mye direkte på det lysfølsomme fotopapiret i mørkerommet.

Tittelen viser til planters evne til å strekke seg etter lyset, og utstillingen rommer et tre, en labyrint formet i sand og fotografier av planter og naturfenomener der formen og teknikken smelter sammen med motivet. At hun også har fremkalt bildene i regnvann, gir utstillingen det lille ekstra som gjør dette til en spesiell opplevelse.

Les også: Frp er imot kunstnerstipender: – Skremmende og underlig, mener Ap

Juan Andrés Milanés Benito: «Potemkinby»

Utenfor Arkitekturmuseet, Oslo, til 25/11 2020

«Kulissearkitektur!» sier vi, kanskje med en lett foraktfull tone, når vi møter noe i våre omgivelser vi synes ikke er helt som det burde være. Begrepet stammer fra Krim etter at Russland hadde erobret regionen i 1783. Da keiserinne Katarina den store kom på besøk noen år senere, skal den russisk guvernøren Grigory Potemkin ha satt opp falske, idylliske landsbyer langs elven der keiserinnen og hennes gjester kom seilende. Når følget var dratt forbi ble de falske landsbyene demontert og satt opp lenger nedover elven. Potemkin ville gi inntrykk av en større velstand og utvikling enn det virkelig var. «Potemkinby» eller «Potemkinkulisse» har siden blitt faste uttrykk for lignende forsøk på å skjule en uønsket situasjon ved hjelp av en strålende fasade.

Den kubansk-norske kunstneren Juan Andrés Milanés Benito har tatt tak i dette når han nå presenterer elementer fra gamle Norges Banks fasade utenfor det som i dag er Nasjonalmuseet Arkitektur. Elementene er laget i én til én i et lett epoxymateriale. Detaljlikheten er så stor at du blir forbauset og fascinert. Han har tidligere gjort det samme i sin hjemby Havana, og da ble noen av elementene stjålet. Siden monteringen ligner på hvordan det ville vært på en byggeplass er elementene denne gang gjerdet inn.

Installasjonen er kommet i stand ved et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og det lille hipstergalleriet Noplace. Siden det er et ganske uventet samarbeid vil jeg minne om at det spirer i Oslos galleriverden. I løpet av koronaperioden er det kommet til (minst) tre nye gallerier: Van Vetten på Grønland, ISCA i Rosteds gate, og Buer Gallery på Hoff. Det heter seg at det er i krisetider man skal starte opp. Det er en læresetning flere tydeligvis tar alvorlig.

Les også: Ny bok omtaler flere etterlatte Ari Behn-manus (+)

Nancy Spero: «Opprørske handlinger»

Lillehammer Kunstmuseum, Lillehammer til 24/1 2021

Kan den universelle opplevelsen av å være et menneske knyttes til spesifikke opplevelser av kjønn? Nancy Spero (1926–2009) er en amerikansk kunstner som var opptatt av eksistensielle spørsmål gjennom store deler av karrieren. Hun var en feministisk pioner, og behandlet temaer som undertrykkelse av kvinner i krig og konflikter, nazismens overgrep mot jødiske kvinner, tortur og seksualisert vold. Med økende jødehat og økning i seksualisert vold som en følge av koronapandemien er dette temaer som er like aktuelle i dag.

Når du kombinerer dette med skildringer av livsbejaende, erotiske, sterke og frigjorte kvinneskikkelser blir den retrospektive utstillingen med Nancy Spero en utstilling som fanger hele kvinnelivet, fra den dypeste smerte til den pure livsglede. Dette er siste sjanse til å se utstillingen, etter at den tidligere er blitt vist på renommerte visningssteder som Louisiana utenfor København, Nordiska Akvarellmuseet, Skärhamn, Sverige, og tyske Museum Folkwang i Essen.

Les også: Det tar nøyaktig tre timer, åtte minutter og 38 sekunder å fortelle vår tids viktigste historie (+)

Leonard Rickhard: «Før og etter solnedgang»

Trondheim Kunstmuseum, Trondheim, til 14/2 2021

Leonard Rickhard (født 1945) omtales gjerne som «malernes maler», men han har også et stort og trofast publikum. Den retrospektive utstillingen i Trondheim Kunstmuseum viser både mangfoldet og konsentrasjonen i den nyere delen av kunstnerskapet. Innenfor en begrenset tematikk greier han å skape spenning og vise malerisk mesterskap. Kunsten dreier i stor grad rundt etterkrigstidens konfliktfylte landskap, med avstikkere til modellflybygger, militærbrakker og folketomme furumoer.

Utvalget og monteringen åpner for å oppdage nye sammenhenger i kunstnerskapet, og den lange veggen med et hundretalls tegninger gir publikum mulighet til å dykke ned i kunstnerens tematiske og tekniske mangfold. Trondheim Kunstmuseum har flere interessante utstillinger å by på: Både Katinka Goldberg og Fadlabi er kunstnere det er verdt å bli kjent med.

Les også: Fotballspilleren som ble «trener» for Norges fremste kor (+)

Siw Lurås / Giske Sigmundstad

Kunstverket galleri, Oslo, til 17/10 2020

Overkommelige priser har lenge gjort grafikken til folkets kunst. Kunstverket Galleri er ett av flere gallerier i Oslo som bryr seg spesielt om kunstformen, og nå viser de en utstilling der to ytterpunkter møtes. Siw Lurås og Giske Sigmundstads kunstnerskap har hvert sitt særegne uttrykk. 80 år unge Lurås er den konkrete og stramme kunstneren med klare farger og definerte former i stringente og vakre komposisjoner.

Sigmundstad (født 1965) er den poetiske observatøren som ser spesielle situasjoner og omsetter dem i et poetisk billedspråk med stor vekt på tegning og detaljer. Hun er en mester i å utnytte grafikkens særegne kvaliteter, og lager bilder med en undrende undertone. Trenger jeg å si at jeg synes sammensetningen av de to er spennende?

Les også: Bjørneboe 100: Jubileum for en rebell. Her er oversikten (+)