Kultur

Det mora sa

Min mor er kjempestolt, hun synes hun er blitt berømt, smiler forfatter Stine Pilgaard (30). Nå blir moren også kjent i Norge, når romanen «Min mor sier» kommer i norsk oversettelse denne uka.

KØBENHAVN (Dagsavisen): – Jeg er enebarn og satt mye og skrev for meg selv som liten. Jeg husker min mor sa: «Snart skriver du vel en bok om meg, jeg er så artig!», forteller Stine Pilgaard.

Med debutboka «Min mor sier» i 2012 høstet hun strålende kritikker og ble framhevet som en original ny stemme i dansk litteratur. Nå er boka oversatt til norsk av Erlend Loe, og utgitt på Karl Ove Knausgårds forlag Pelikanen, med lansering i kveld på utestedet Angst i Oslo. Pilgaard og Loe skal også til årets Litteraturfestival på Lillehammer med boka.

– Det er en stor ære at det nå kommer på norsk, med Erlend Loe og greier. Han er superpopulær i Danmark. Min mor elsker ham, sier Pilgaard.

Flytter hjem

I «Min mor sier» møter vi en ung kvinne som flytter hjem etter at et forhold er gått i oppløsning. Mye av boka er holdt i dialogform mellom den urimelige jeg-fortelleren og hennes like urimelige mor.

– Man kan jo ikke ha en jeg-forteller som er harmonisk. Det må noe action til. Jeg er ikke like urimelig som henne. Min mor er heller ikke som i boka. Min mor har en livlig fantasi. Men hun har aldri løyet om at hun har hatt kreft for å samle inn penger til kreftsaken, for eksempel, som i boka. Jeg skriver ut fra meg selv, og setter det på spissen. Det er jo fiksjon, understreker Pilgaard.

Språk

– Det er interessant med foreldre og voksne barn, i samtaler presser man hverandre inn i noen posisjoner, man blir enormt mye forelder og enormt mye barn. Man skyver hverandre bort med språket.

Pilgaard gikk på forfatterskolen i København i samme kull som Josefine Klougart, Olga Ravn, og flere andre kvinnelige forfattere som har markert seg i dansk litterær offentlighet de siste årene.

– Det er klart man påvirker hverandre: Det er et tett miljø der man skriver sammen, snakker sammen, fester sammen konstant i to år, det blir en helt egen intimitet. Vi kommer fra samme 80-tallsgenerasjon, vi er vokst opp med samme barne-TV og barnebøker, vi har trådt inn i den litterære offentligheten samtidig, og vi har fått mye taletid i mediene. Mennene har nesten vært vanskelige å få øye på i dansk litteratur i det siste, konstaterer Sofie Pilgaard.

«Min mor sier» var egentlig fire forskjellige manus som hun satte sammen til ett – «jeg er god til å få ideer, men dårlig til å gjennomføre dem», konstaterer Pilgaard og forteller om hvordan hun hadde skrevet fortellinger basert på sitt eget liv – et forhold som tok slutt, hun flyttet hjem til sin far, hun ble betatt av sin lege – men det hun skrev hadde en tendens til å stoppe opp rundt side 40.

– Etter at forfatterskolen var over tenkte jeg det ville være lurt å gi ut en bok. Jeg så gjennom det jeg hadde liggende, men det var jo ikke så fantastisk som jeg hadde trodd da jeg skrev det. Det fungerte først da jeg slo de fire begynnelsene sammen, og datamaskinen foreslo filnavnet «min mor sier», som var de første tre ordene i Word-dokumentet. Der hadde jeg den røde tråden, smiler Pilgaard.

Ny roman

Samtidig som «Min mor sier» kommer ut i Norge, har Pilgaard utgitt sin andre roman i Danmark, «Leilighedssange». Også denne en collage av forskjellige teksttyper og fortellemåter, som bryter med den gjengse maratonprosa.

– I all beskjedenhet prøver jeg å utvide romansjangeren. Det er så mye kjedelig fortellende prosa der ute. Jeg prøver å tenke romaner på en annen måte. Jeg vil skrive noe jeg ikke har sett før.

Mer fra Dagsavisen