Neha Naveen er en av 22 bidragsytere i den nye boka «Mensen». Hun skriver menskoppen, som hun mener er et mye bedre alternativ enn bind og tamponger.

Det heter faktisk mensen

Det heter ikke jordbæruka lenger. Heretter heter det mensen. I «Mensen» skriver og tegner 22 kvinner om temaet. Neha Naveen benytter anledningen til å slå et slag for alternativ mensbeskyttelse.

– Det begynte med at jeg hadde funnet og bestilt en menskopp på nett etter å ha diskutert det på det lukkede nettforumet Underskog. Responsen der var overveldende. Vi startet tråden i juni 2013, den lever fremdeles. Det var tydelig at mensen er noe damer trenger og ønsker å snakke om, sier Neha Naveen til Dagsavisen.

Hun tok kontakt med Gyldendal forlag og foreslo at det burde lages en bok om mensen.

– Men de var allerede i gang! Så da fikk jeg bli med, sier hun.

Blod, sex og skam

Til sammen 22 bidragsyterne – forfattere og bloggere, tegneserietegnere og illustratører – har skrevet eller tegnet i boka som kort og godt heter «Mensen». Flere skriver om sin første menstruasjon. Om blodet i trusa og redselen for at noe var feil. Skammen. Skal blodet virkelig være så brunt og klumpete? Hva om jeg blør igjennom, og hvordan skal jeg fortelle det til mamma? Trenger hun egentlig å vite noe?

Andre skriver om å ha sex mens man blør, eller om det første, mislykkede forsøket på å stappe inn en tørr tampong.

Les også: Nå skal alle kjønn få bruke samme toalett

Topp menskopp

Mens Neha Naveen altså slår et slag for menskoppen. Som er det det høres ut som: en traktlignende kopp, ofte i silikon, som man setter inn i skjeden for å samle opp mensblodet. Innholdet tømmes i do før man skyller koppen og setter den inn igjen.

– Menskopp er bra for økonomien og for miljøet. Behandler du den fint, varer den i ti år. Det tilsvarer mange dyre pakker bind og tamponger, og enorme mengder søppel! Den typen kopp jeg kjøpte på nett, har dessuten et opplegg med at de donerer en menskopp til en kvinne i et utviklingsland for hver man kjøper. Mange kvinner i ulike deler av verden får ikke gå på jobb eller på skolen fordi de ikke har råd til hygieneartikler. Så menskopp er også et feministisk prosjekt, som kan være med på sikre jenter og kvinner utdanning og inntekt, sier Naveen.

Kommentar: «Hvorfor synes vi fortsatt det er verre med fulle kvinner enn fulle menn?» (Marta Breen)

Facebook-info

Likevel er menskoppen lite utbredt.

– Jeg mistenker at det fins en hemmelig hygienartikkellobby som jobber for at menskoppen ikke skal bli kjent, slik at alle kvinner forblir avhengige av deres papir- og plastprodukter, sier Naveen, som også har startet en egen facebookside med menskoppinformasjon.

«Jordbæruka» er ut

Hun merker at tabuet rundt mensen er i ferd med å bli mindre. Da et legemiddelfirma lanserte reklameplakater for smertestillende tabletter kvinner kunne ta «i jordbæruka» eller «når tante Rød kommer på besøk», klusset aktivister over plakatene og skrev «det heter mensen». Bildene spredte seg kjapt i sosiale medier, og på neste sesongs reklameplakater for samme piller sto det rett fram at «disse virker mot menstruasjonssmerter».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ta tilbake kroppen

Samtidig er det mange som fremdeles synes temaet er flaut. «Slikt snakker man da ikke om».

– «Mensen» er en slags samtalebok. Konkret kunnskap om hva som skjer i kroppen i løpet av en syklus skal man få på skolen, det håper jeg de fleste gjør. Men vi trenger å snakke om temaet utover det rent biologiske. Det er fremdeles mange myter ute og går, mange mangler informasjon. Jeg har møtt kvinner på min alder som knapt vet hvordan de ser ut der nede. Kvinner verden over blir lært opp til å se på sitt eget menstruasjonsblod som noe ekkelt. Å bruke menskopp er en måte å komme i kontakt med ens egen kropp på. Man kjenner lukta av blodet, ser fargen, innser at det ikke er ekkelt i det hele tatt, men en bekreftelse på at ting er som de skal. En slags stolt anerkjennelse av egen kropp, sier Naveen.

Eller, for å siterer Dagsavisens spaltist Kadra Yusuf, i hennes bidrag i boka: «Min sykepleiervenninne sa her om dagen at mensen er kroppens månedlige «Hallo! Du funker!». Det gidder vi rett og slett ikke å skamme oss over.»