Lene Os Johannessen, Thorvald Steen og Rasmus Brandt (bak) der ansvarlige for det nye Konstantinopel Universitetet.

Det glemte Konstantinopel

Dagens Istanbul trues av fundamentalistisk terror. Nå vil norske forskere at fortidens åpne og tolerante Konstantinopel skal tre fram i lyset igjen.

Kultur

 

– Like viktig som USA har vært for norsk utenrikspolitikk i etterkrigstiden, like viktig var Bysants for norsk utenrikspolitikk i den tidlige middelalderen. Men i dag er vår kunnskap om Bysants og Konstantinopel glemt i Norge, mener forfatter og Istanbul-kjenner Thorvald Steen, som sammen med de klassiske arkeologene Rasmus Brandt og Lene Os Johannessen vil gjøre noe med den saken.

Et delt Europa

På Nasjonalbiblioteket i går kom nemlig det de tre kaller «Konstantinopel Universitetet» skikkelig i gang i Norge. Da holdt Thorvald Steen og arkeolog Rasmus Brandt de to første av det som skal bli en serie planlagte foredrag og debattkvelder om Konstantinopel, det bysantinske riket og antikken. Jevnlig framover vil norske og internasjonale forskere delta i det som initiativtakerne håper skal bety en vitalisering av interessen for denne delen av Europas historie. Per i dag finnes det ikke en eneste forskningsinstitusjon eller akademisk avdeling i Norge som samlet forvalter kunnskapen om det gamle Bysants, som i middelalderen var en av Europas to viktigste stormakter. På den tida var det kristne Europa delt inn en østlig og en vestlig del, og mens Roma ble pavekirkens hovedstad, ble Konstantinopel hovedstaden i øst.

– For å forstå vår egen samtid i Europa i dag, er det viktig at vi forstår vår fortid, sier Rasmus Brandt, som er professor i arkeologi.

– Det er interessant at skillet mellom øst og vest var til stede også da, men på en helt annen måte enn i dag. Da gikk skillet mellom to kristne riker, sier arkeolog Lene Os Johannessen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Multikulturell by

I dag frykter det kristne Europa islamistisk terror. Sommerens blodige selvmordsangrep mot Atatürk-flyplassen i Istanbul var ett av flere angrep mot Tyrkia det siste året. Selv om landet fortsatt er en sekulær stat, er flertallet av befolkningen muslimer.

Da forfatter Thorvald Steen på 90-tallet skulle skrive en roman om den norske middelalderkongen Sigurd Jorsalfar, ble han slått av at Jorsalfar i 1108 møtte en multikulturell, overveiende østkristen by. Der levde kristne, jøder og muslimer side om side. Korsfareren møtte en by som fortsatt satt på antikkens store kunnskaper om politikk, juss, medisin, arkitektur og håndverk. I Vest-Europa la paven lokk på mye av kunnskapen fra antikken.

– Det var for eksempel regnet som synd og direkte forbudt for leger å obdusere folk. Det krenket det hellige, menneskelige legemet, sier Steen.

– Den østlige versjonen av kristendommen var dessuten pluralistisk i sitt vesen, det vil si at den godtok andre religioner. Dette i motsetning til den vestlige pavekirken, som utviklet seg til å bli fundamentalistisk, sier Steen.

Overrasket

Steen ble også ble overrasket over å finne ut hvor nært norsk utenrikspolitikk var knyttet til Konstantinopel. Den norske kongen Harald Hardråde, for eksempel, som falt ved det slaget ved Stamford Bridge i 1066, var også leder for den fryktede «væringgarden» i Konstantinopel. Og det var Konstantinopel det handlet om på Nasjonalbiblioteket i går. På neste møte vil det handle om den hardt prøvede historiske byen Palmyra i Syria, men Konstantinopel Universitetet vil senere også ta for seg temaer som vold og migrasjon.