Kultur

Det blir ikke jul uten TV-favorittene

Grevinnen og hovmesteren, Donald Duck og Askepott. I jula forventer vi at NRK serverer akkurat det samme som i fjor.

I julehøytida ser så godt som halve Norge på NRK. Det begynner lille julaften og fortsetter ut romjula.

Årsaken er at lisenskanalen er del av mange nordmenns juletradisjoner. Og med den statusen følger forventningen om at NRK sender de samme juleprogrammene som i fjor, kjenningene «Donald Duck og vennene hans», «Tre nøtter til Askepott», og «Reisen til julestjernen» på julaften. I fjor hadde disse gamle favorittene henholdsvis rundt 1 million, 1,1 og nær 1,8 millioner seere denne dagen.

Til alle, fra NRK

Tradisjonen tro vil lille julaftens «Kvelden før kvelden» være blant årets aller mest sette TV-program, og gjøre et klart seerhopp mens «Grevinnen og hovmesteren» vises. Sånn er det, og sånn vil vi ha det på TV i jula.

- Ved juletider er ikke fornying av programtilbudet førsteprioritert for NRK, sier kringkaster Arne Helsingen i NRK.

Vel innforstått med at mange nordmenn har NRKs julaftenmeny som fast tradisjon, har NRK sluttet å prøve å gjøre store grep på denne dagens underholdningstilbud. Endringer betyr bråk.

- Da blir det seerstorm. Vi står alltid i spennet mellom å by på det kjente og det nye. Julaften er ikke dagen vi bytter om på noe, eller byr på nye poster, uten å ha tenkt oss nøye om, sier han.

Sterke reaksjoner

I mai i år vakte det store reaksjoner da det lot til at NRK ikke fikk kontrakt på å vise Disney-kavalkaden «Donald Duck og vennene hans».

Resultatet var store presseoppslag og Facebook-aksjon. Tidligere har NRK forarget seerne ved å ikke vise «Tre nøtter til Askepott», for publikum krever å få se programmene som alltid har gått på julaften.

Selv om Disney-kavalkaden er en gammel sak fra 1958, den østeuropeiske Askepott-filmen er fra 1973 og julestjerneeventyret fra 1976. Og selv om begrepet «alltid» i jule-TV-sammenheng er relativt. «Reisen til julestjernen» ble vist på julaften første gang i 1993. «Donald Duck og vennene hans» var fraværende på NRK halve nittitallet, i 2002 og i 2003. Likevel har endringer i julaftenprogrammet det med å skape oppstandelse.

Solid jul

- Dette skyldes vel at så mange har disse programmene som en fast oppbygging av julaften. Jeg tror ikke alle seerne har alle program som favoritter, men at alle har sine favoritter. Dessuten er jula veldig tradisjonsbundet, og julaften er i tillegg en dag da mange generasjoner deler en tradisjon, sier Helsingen.

Seerstatistikken viser NRKs særstilling som en viktig del av folks juletradisjoner. På julaften i fjor så 50 prosent av TV-seerne på NRK1 og NRK Super, og oppslutningen er stabil jula gjennom. NRKs kanaler hadde en markedsandel på 55 prosent i uke 52 i 2011. Rundt 55 prosent så «Kvelden før kvelden» på lille julaften.

2,7 millioner seere så på en NRK-kanal på julaften i fjor. Dette seertallet varierer gjerne med hvilken dag julaften faller på, og seertallet synker noe når julaften er på en hverdag.

Fellesopplevelser

Faktorer som derimot ikke later til å påvirke seertradisjonene i jula, er tilfanget av nye medier. Selv om unge og gamle har tilgang til nye digitale medier, samler man seg fortsatt foran TV-skjermen i stua i jula.

- Det er spådd i mange år at vi vil få en mer individuell mediebruk, og det har jo skjedd en utvikling, men ikke når det gjelder fellesoppvelsene. I høytidene er TV-vanene stabile, tilsynelatende en tid da mange vil ha fellesreferanser, sier Helsingen.

- Det kan virke som at jula er spesiell i betydningen av at en generasjons tradisjoner blir overført til den neste, ettersom dette er en tid med mye fellesskap, sier NRK-sjefen.

Faste poster

Den sterke oppslutningen gjør det ikke spesielt aktuelt for NRK å endre julaftentilbudet - som blant annet har bestått av ettermiddagsvisningene av «Donald Duck og vennene hans» årlig med ujevne mellomrom siden 1979, og «Tre nøtter til Askepott» i rykk og napp siden 1978 - og som ble fast programpost først i 1996.

Til tross for juletradisjoner og publikums forventninger, en juleutfordring i form av fornying venter allmennkringkasteren i det fjerne. I form av den nyinnspilte «Reisen til julestjernen». Spørsmålet er om denne en julaften skal erstatte den morkne originalen fra 1976.

Flere kavalkader

- Vi trenger ikke å bite negler på noen år, for vi har ikke lisens på den nye versjonen før i 2015. Det er en stund til. Vi ser jo også styrken i den gamle «Reisen til julestjernen». Vi må tenke oss nøye om hvordan vi skal gjøre dette. Kanskje vi kan vise begge, sier Helsingen.

Selv om nordmenn først og fremst krever kjent og kjær underholdning i jula, byr NRK på mye ferskvare også, påpeker kringkasteren.

- Vi sender kavalkader, årsoppsummeringer og dokumentarer, mange norske egenproduksjoner som er del av nordmenns fellesopplevelser på TV fram mot nyttår, sier Helsingen.

Nyttårshelgen er også tidspunktet da seerne vender seg til NRK, for å se nyttårskonsert, hoppuke, samt kongens og statsministerens tale. Denne helgen har NRK rundt 55 prosents markedsandel.

Ingen julekrim

En annen særnorsk romjulstradisjon er forventningene til at NRK viser erkebritisk kostymedrama, helst signert av Charles Dickens. Det kan ha med å gjøre at dramatiseringer av Dickens romaner gjerne er blitt vist på NRK i jula i over 40 år. Den første var en filmutgave av «Pickwick-klubben» som ble vist 2. juledag i 1967. I år vises BBC nyeste versjon av «Store forventninger», som starter 3. juledag, i tillegg til den årsferske jule-spesialen av «Downton Abbey».

Kringkasteren i NRK har ikke ambisjoner om å innføre nye elementer i norsk TV-jul. Som for eksempel julekrim.

- Danmarks Radio har vist krim i romjula, og flere andre land har tradisjon for julekrim. Vi har diskutert det, men funnet at krim tilhører påsken. Vi synes det er greit at vi holder oss til de stemningene vi har ved juletider.

Mer fra Dagsavisen