Derfor er danskene best

- Dere kunne kanskje klart å skape noe like bra som «Forbrydelsen» i Norge. Men da må dere slutte med den der forbaska skigåingen hele tida. I norske serier dukker det alltid opp en eller annen rødkinnet kjekkas, og så tipper alt over i halvdårlig humor og slapstick. Se bare på «Lilyhammer», sier Henrik Palle til Dagsavisen.

Han er TV-redaktør i en av Danmarks største aviser, «Politiken», og var en av de mange begeistrede kritikerne som i går ga siste episode av tredje og siste sesong av «Forbrydelsen» glitrende skussmål. Over 2,1 millioner dansker så finalen. Det tilsvarer halvparten av landets voksne innbyggere.

Uttrykk speiler tema

«Det er fortræffeligt. Det er fuldbragt. Og moralen er: Ingenting bliver nogensinde det samme igen», skrev Henrik Palle.

- Forbrydelsen handler om makt og mørke og tap. Hvordan makt korrumperer og blir et poeng i seg selv, også om man mister sine nære menneskelige relasjoner. Det gjenspeiles i miljøet. Overalt er det mørkt og kaldt. Det blåser og er ingen varme i fargene. Blinkende neonlys og dunkle leiligheter. Alt bærer preg av en regissør og manusforfatter som ikke bare har laget drama, men skapt et helt univers, der det er umiddelbar overensstemmelse mellom det som uttrykkes og måten det blir uttrykt på. Alle lag passer sammen, og er konsekvenser av hverandre. Dyktig! sier Palle.

Drama rundt NRK-drama

«Forbrydelsen» har blitt en suksess i en lang rekke land, og nominert til flere Emmy-priser. Ingen nyere norske serier har gjort det like strålende, verken ute eller hjemme. Sjef for NRK Drama, Hans Rossiné, stiller seg gjerne i gratulasjonskøen til «Forbrydelsen»s skapere.

- Danskene er blitt veldig flinke til å fortelle. De gjør det helt etter boka. Klart vi kan lære av dem. Jeg tror ikke vi bare kan importere en såkalt dansk modell. Vi legger nå ny strategi for NRK, som har som ambisjon å løfte norsk drama ytterligere, sier han til Dagsavisen.

Her hjemme raser nemlig diskusjonen om NRK Drama og deres rolle i produksjonen av TV-drama. Hvem skal bestemme? Manusforfatteren eller regissøren? Og hva med NRK-systemet og NRK Drama-sjefens rolle oppi det hele?

Kritisk til Rossiné

Hovedpunktet i strategien Rossiné nevner, er å gi manusforfatterne mer innvirkning på produksjonene. Det har skapt stor oppstandelse blant en rekke norske regissører. Ulrik Imtiaz Rolfsen, som blant annet sto bak TV-serien «Taxi», er en av dem:

- Rossiné lager bevisst splid mellom faggruppene, sier han.

- Det jo nedsabling og forakt for regissøryrket, og muligens manglende kunnskap. Om manusforfatteren skal være viktigst - hvem er det da som kommuniserer med klipperne? Kommuniserer med skuespillerne? Med komponistene? Instruerer på settet? Tar ansvaret for det kunstneriske? Er det forfatteren, så er forfatteren også regissør, sier Rolfsen.

Ikke så skremmende likevel

Han er imidlertid enig i at det er viktig med sterke kreatører når man skal lage TV-serier.

- Og det er jo i grunnen helt greit at forfatterne gjør alt om de ønsker og er kvalifisert til det, men det diskvalifiserer mange forfattere som ikke kan eller vil gjøre begge deler, sier han.

NRK Dramas Hans Rossiné mistenker imidlertid at Rolfsen, og mange med ham, har misforstått. Han har nå invitert Dramatikerforbundet og Norske Filmregissører til et møte for å snakke om situasjonen.

- Vi har aldri ment å undergrave regissørene. Det ene går ikke på bekostning av det andre. Det viktige er å ha en klar visjon og dyktige manusforfattere og regissører som drar i lag. Vi ønsker å dyrke fram de beste prosjektene, og gi gode rammer til alle som jobber med dem. Manusforfattere, regissører, skuespillere og alle andre. Alle må brenne for prosjektene. Ha en tydelig visjon, og en tydelig visjonsbærer, sier han.

Populært hjemme

Rossiné er dessuten skeptisk til danske Henrik Palles påstander om at norsk drama kun er dårlig slapstick som ikke fenger publikum.

- Man kan selvsagt diskutere kvalitet, men ikke uten å huske på dem vi først og fremst lager dramaet for, altså vårt eget, nasjonale publikum. Når 770.000 seere ser på «Hjem» og over en million ser «Lilyhammer», så mener jeg vi treffer seerne vi primært ønsker å treffe. Norske serier som «Himmelblå» har dessuten gått godt i Sverige og på Island, ikke bare her.

kultur@dagsavisen.no