Kultur

Deportert fra Oslo – markeres i FN

Nå får besøkende til FN-bygningen i New York se utstillingen om den jødiske flyktningen Ruth Maier (22), sendt til Auschwitz fra Oslo i 1942

– Ruth Maier gir Holocaust et ansikt. Historien hennes griper folk over hele verden, konstaterer Ewa Mork ved HL-senteret i Oslo.

Hun står bak utstillingen om den jødiske flyktningen Ruth Maier, som nå stilles ut i FNs hovedkvarter i New York, med offisiell utstillingsåpning tirsdag.

– FN har årlige markeringer i forbindelse med Holocaust-dagen 27.januar, og i år har de valgt ut vår utstilling om Ruth Maier, forteller Mork.

Utstillingen er produsert i samarbeid med det østerriske motstandsmuseet (DOW) i Wien, Ruth Maiers fødeby. Ewa Mork, som er leder for dokumentasjonsavdelingen ved HL-senteret, tok initiativ til samarbeidet med DOW.

– Det er virkelig gledelig og verdifullt at den unike historien og det enestående kildematerialet etter den begavede Ruth Maier løftes fram for et internasjonalt publikum, nettopp i FNs hovedkvarter på amerikansk jord. Det er en anerkjennelse av jødenes situasjon i Europa og en anerkjennelse av HL-senteret og DOWs gode samarbeid, sier HL-senterets direktør Guri Hjeltnes.

Ruth Maier var 18 år da hun kom til Norge i januar 1939, gjennom flyktningprogrammet Kindertransport. Knappe fire år senere ble hun sendt til Auschwitz i den store jødedeportasjonen fra Oslo 26. november 1942.

Dagbøker

Ruth Maier etterlot seg åtte dagbøker med nedtegnelser fra 1933-1942, samt en mengde brev, som tilsammen utgjør et unikt kildemateriale fra jødeforfølgelsene i Europa.

Saken fortsetter under bildet. 

Ruth Maiers dagbøker, ligger nå i HL-senterets arkiver

Ruth Maiers dagbøker, i HL-senterets arkiv.

Ruth Maiers historie er blitt kjent gjennom hennes nære venninne, lyrikeren Gunvor Hofmo. Da Hofmo døde i 1995, oppdaget biograf og lyriker Jan Erik Vold dagbøkene blant Hofmos etterlatte papirer. De ble utgitt i bokform i 2007 og vakte internasjonal oppsikt. «Ruth Maiers dagbok. En jødisk flyktning i Norge» er til nå utgitt i elleve land. Det er HL-senteret som forvalter dagbøkene i sitt arkiv.

Les også: Jan Erik Vold: - Deportasjonene er en skamplett for norsk politi

– Gjennom dagbøkene hennes ser vi hvordan jødeforfølgelsene før og under andre verdenskrig splittet familier, forandret tilværelsen og ødela menneskers liv. Det er et unikt vitnesbyrd, og takket være Jan Erik Vold er det blitt bevart, sier Eva Mork.

Saken fortsetter under bildet. 

Jan Erik Vold

Jan Erik Vold. Foto: Frøydis Falch Urbye

– Ruth Maiers dagbøker er stor litteratur. Det er strålende at hennes skjebne nå blir løftet fram av FN i New York. Jeg håper det kan bidra til enda større oppmerksomhet rundt hennes forfatterskap, sier Jan Erik Vold, som er gjest ved åpningen av utstillingen i FN-senteret tirsdag.

Vold redigerte også en utgave av Ruth Maiers dikt til 70-årsmarkeringen for Holocaust i 2012. I 2013 lagde Riksteateret forestillingen «Tvillingsjeler» om Ruth Maier og Gunvor Hofmo.

I 2014 ble Ruth Maiers dagbøker innlemmet i UNESCOS verdensarv.

Utstillingen i FN-senteret inkluderer en pilot til et spillefilm om Ruth Maier, som er under utvikling av filmskaper Elsa Kvamme.

Vandreutstillingen om Ruth Maier ble først vist på DOW-museet i Wien høsten 2017, så på HL-senteret våren 2018, og på Lillestrøm, der Maier bodde fram til den tyske invasjonen i april 1940.

Saken fortsetter under bildet. 

Utstillingen om Ruth Maier fra HL-senteret slik den nå vises i FNs hovedkvarter

Utstillingen om Ruth Maier fra HL-senteret slik den nå vises i FNs hovedkvarter. Foto: FN 

I FN-senteret er utstillingen blitt utvidet og har tittelen «Lives Cut Short: Seeking Refuge During the Holocaust».

«Gjennom historien om det unge Holocaust-offeret Ruth Maier skildrer denne utstillingen den større historien om jødiske flyktningers søken etter trygghet under Holocaust», heter det i presentasjonen.

Les også: Gerd (89) slapp unna da jødene ble deportert fra Oslo

Hentet om morgenen

– Da Ruth Maier ankom, ville Norge henne vel, forteller Ewa Mork.

– Hun møtte personer hun knyttet seg tett til og fant en sjelevenn i Gunvor Hofmo. Men Norge klarte ikke å stå imot det nazistiske maskineriet. Maier var flink og pliktoppfyllende, og fylte ut registreringsskjemaet som jøde våren 1942, slik det sto i avisen at hun skulle, forteller Mork.

Ruth Maier ble hentet av norske politimenn om morgenen 26. november 1942, på hybelhuset der hun bodde i Dalsbergstien. Da hun ble ført ned trappen, sa en av beboerne: «Vi kan ta vare på gullarmbåndsuret ditt, til du kommer tilbake». Ruth Maier svarte: «Jeg kommer aldri tilbake». Dette forteller Jan Erik Vold i epilogen til «Ruth Maiers dagbok».

Ruth Maier ble drept i Auschwitz 1. desember 1942.

Mer fra Dagsavisen