– Denne plassen bør bli Willy Brandts

Ingen osloborgere har hatt større innvirkning på europeisk politikk enn Willy Brandt. Men ingen oslogater bærer hans navn. Nå ønsker stiftelse Willy Brandts plass utenfor Vestbanen.

 

Av Tom Vestreng og Gerd Elin S. Sandve

– Dette burde skjedd for lenge siden. Willy Brandt var en stor europeisk politiker, og tida hans i Oslo og Norge var veldig avgjørende for hans politiske virke videre. Det ville være på sin plass at han fikk en gate eller plass oppkalt etter seg, sier Sverre Myrli til Dagsavisen.

Han er styreleder den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen, og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

– Det er neppe aktuelt å bytte navn på en gate eller plass for å gi plass til Willy Brandt. Men plassen foran Vestbanen heter ikke noe nå. Og det passer ekstra bra for ham siden Nobels Fredssenter ligger der, og Brandt fikk Nobels fredspris, sier Myrli.

Les også: Willy Brandts norskkunnskaper reddet livet hans flere ganger (Dagsavisen+)

– Like stor som JFK

Myrli er ikke den eneste som synes at Willy Brandts plass foran Vestbanen er en strålende idé. Navnebror Sverre, med etternavn Jervell, er tidligere diplomat, sikkerhetspolitisk forsker, ministerråd ved den norske ambassaden i Berlin, og medlem av rådet i Norsk-Tysk Selskap. Jervell mener også det er underlig at det ikke for lengst finnes en gate eller plass oppkalt etter den tyske verdenspolitikeren i Oslo.

– Det er åpenbart ingen andre osloborgere som har så stor påvirkning på europeisk politikk i forrige århundre som ham. Brandt var norsk statsborger i ti år, og bodde i Oslo en god del av den tida, sier Jervell.

Dagsavisens sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm stemmer i:

– Hvis Willy Brandt hadde vært amerikansk, hadde vi husket ham like godt som John F. Kennedy. Da hadde han fått en gate oppkalt etter seg for lenge siden. Nå er det på høy tid, sier han.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Knelte i Polen

Willy Brandt representerte det tyske sosialdemokratiske partiet SPD. Som ung drev han motstandsarbeid mot nazistene, og måtte dra i eksil til Norge i 1933. Her lærte han seg kjapt norsk, ble medlem av Arbeiderpartiet, og virket som journalist blant annet i Arbeiderbladet, der han skrev rundt tusen artikler på rundt tjue år. Diskusjonen om en egen plass i Oslo ble aktualisert da Willy Brandt denne uka ble tildelt Arbeiderbladets utmerkelse «aviskona» posthumt.

Siden ble Brandt borgermester for Vest-Berlin fra 1957 til 1966, utenriksminister i Vest-Tysklands fra 1966 til 1969 og kansler – altså regjeringssjef og landets mektigste politiker – fra 1969 til 1974. I 1971 fikk han Nobels fredspris for sitt brubyggende arbeid mot Øst-Tyskland og resten av østblokken under den kalde krigen.

– Mange plasser og gater i Europa bærer hans navn. Ett eksempel er plassen hvor han knelte i Warszawa-gettoen i 1970. Dette var det første tyske kanslerbesøket i Polen etter krigen. Brandt skrittet over den åpne plassen, der tyske nazister hadde samlet jøder på vei til dødsleirene, og gikk ned i kne. «Jeg følte at en krans ikke var nok», er alt han har villet si etterpå. Men han skapte en ny politisk virkelighet. Symbolkraften var enorm, sier Jervell.

Les også: Hedret Willy Brandt for hans tid i Arbeiderbladet

Bydelenes ansvar

Også Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre husker Brandt.

– Jeg husker at min far sa til meg om knelingen i Warszawa at dette var stort. At dette var historisk, sier han til Dagsavisen.

– Willy Brandt er et av de navnene jeg husker godt og som mine foreldre snakket om med en veldig respekt og beundring. Denne ruvende tyske og europeiske politikeren som snakket flytende norsk, og som hadde en visjon om et samlet Europa.

Willy Brandts datter, Ninja Frahm, bor i Norge. Hun synes det hadde vært flott om en gate eller plass i Oslo ble oppkalt etter faren.

– Det har vært tema flere ganger. Jeg synes nok det er litt rart at det ikke har kommet før. Men det vil glede meg om det nå blir en realitet, og blir det plassen foran Nobels Fredssenter vil det være storslagent, sier hun.

Ballen er nå i Oslos bydeler, siden det i Oslo kommune er tradisjon for at bydelene fremmer forslag om gatenavn.

– Vi har lansert ideen gjentatte ganger. Det har også vært innbyggerinitiativ som er behandla i bystyret og sendt til bydelene. Så nå ligger ballen hos dem, sier Sverre Myrli.

Kommentar: Willy på veggen