Kultur
Denne kunsten ville neppe Trump hatt
Utstillingen med det lite kjente kunstnerparet Arp er kanskje årets viktigste utstilling. Fin er den også.
Henie Onstads kunstsenters utstilling med kunstnerparet Arp er kanskje årets viktigste utstilling. Her er Hans/Jean Arp med navle-monokkelen, 1926.
Nic Aluf, Stiftung Arp e.V., Berlin/Rolandswerth.
HØVIKODDEN (Dagsavisen): På vei ut fra pressevisningen på Henie Onstad kunstsenter ble jeg spurt om hva jeg synes om utstillingen. Som vanlig svarte jeg at det kan dere lese i Dagsavisen, hvoretter jeg fikk flere unges erklæringer om hvor sterkt de liker utstillingen med Hans/Jean Arp og Sophie Taeuber-Arp.
Jeg må si meg enig, ikke minst fordi den forteller «en av kunsthistoriens vakreste kjærlighetshistorier». Jeg er også opptatt av at det multikulturelle kunstnerparet, som først og fremst knyttes til Sveits, skapte kunst som var banebrytende på flere måter, fordi hun har en like fremtredende rolle som ham, og fordi de laget kunst uten de skylappene som skaper hierarki og setter noen teknikker høyere enn andre. Og så liker jeg den modernistiske kunsten de laget, både estetisk og formmessig – selv om det er den rake motsetning til de idealer som har dominert norsk kunstdebatt siden jul. Jeg mener, som kjent, at Odd Nerdrum er en av de beste norske kunstnerne.
Med den siste tidens avsløringer av Trump og DOGEs nedbygging av statsapparatet, angrep på kulturinstitusjoner og påstanden om at Ukraina startet krigen selv, er jeg blitt enda mer overbevist om hvor viktig denne utstillingen er. Det er en historisk utstilling, og den forholder seg, selvfølgelig, ikke til dagens situasjon.