«Denne konflikten er fastlåst»

– Og der bor Per Maning, sier Snøhetta-sjef Kjetil Trædal Thorsen og peker på den hvite modellen av Kikut-området, med kunstnerboligene på Ekely like ved siden av den finurlig utskårne svarte klossen, som viser «A House To Die In»: Norges for tiden mest utskjelte hus som ennå ikke er bygd. Billedkunstner Per Maning har vært blant de skarpeste kritikerne av Bjarne Melgaard og Snøhettas kunstprosjekt, et bolighus i tilknytning til det vernede naturområdet ved Edvard Munchs vinteratelier.

Tirsdag denne uka ble saken sendt tilbake fra Riksantikvaren til Byantikvaren i Oslo, med krav om ny dokumentasjon og grundigere vurderinger.

«Gravskjending»

Dermed fortsetter debatten om bygget som bare de siste par ukene er blitt kalt gravskjending av Munch, «en katastrofe», «et overgrep» - men også «en arkitektonisk sensasjon».

– Konflikten er blitt fastlåst, konstaterer Thorsen.

– Vi er kommet forbi et punkt i diskusjonen. Det er ikke sikkert det vil hjelpe å forklare mer om Snøhettas intensjoner. Uansett hva vi sier, vil det bli feil framstilt. Det er så mange følelser med i bildet.

Thorsen er mannen bak Snøhetta, ett av verdens mest anerkjente og etterspurte arkitektbyråer, med kontorer og storslåtte bygg på flere kontinenter: Operaen i Bjørvika, 9/11-minnesmerket i New York, biblioteket i Alexandria. Nå innrømmer han at Snøhetta ikke har vært gode nok til å legge fram dødshus-prosjektet i Oslo for offentligheten.

– Vi har vært for dårlige på kommunikasjon. Vi burde kommunisert bedre med beboerne i nærområdet spesielt. Vi ble tatt på senga av at motstanden var så sterk, innrømmer Thorsen.

– Men det har ikke vært lett. Motstanden handler om tre ting som er viklet inn i hverandre: Man misliker Bjarne Melgaard som kunstner, man er skeptisk til at noen skal snike seg inn på Munch, og så er det naturvern-interesser inne i bildet.

Les også: «Finn deg et annet sted å dø»

Plantevern

Like før jul kom Naturvernforbundet også på banen, med innvendinger om vern av skog og planter i området. I sin uttalelse denne uka fastslår Riksantikvaren at prosjektet ikke er vurdert opp mot naturmangfoldloven, inngrep i terreng er ikke godt nok vurdert, og dokumentasjonen viser ikke godt nok hvordan bygget vil fremstå.

– Vi har gjort omfattende utredninger, og vi er selvsagt interessert i at fredningsinteressene i området blir ivaretatt. Vi tenker ikke på dette initiativet som noe som skal ødelegge, men noe som skal bidra positivt. Dette er et kunstverk, understreker Thorsen.

Kunsterkolonien på Ekely har ledet an i protestene mot prosjektet, med både møter, aksjoner og klager til Riksantikvaren.

– Vi hadde trodd at et kunstnerisk miljø som på Ekely ville satt pris på kunsterisk utfoldelse, på disse premissene, i større grad. Det ligger en kunstnerisk konservatisme i bunn for denne motstanden, sier Thorsen.

– Folk er i utgangspunktet ikke glad for forandring. Og forandring er en del av arkitekturen.

«En gjeng tapere»

Sist gang Bjarne Melgaard selv uttalte seg offentlig om saken, var i intervju med NRK i høst. Der karakteriserte han kunstnerne på Ekely som «en gjeng med tapere som bør passe sine egne saker». Thorsen medgir at konflikten eskalerte etter Melgaard-intervjuet.

– Det der ville aldri jeg sagt, kommenterer Thorsen.

– Melgaard er ikke den som holder inne med ting han mener. Melgaard og Snøhetta gjennomfører dette sammen. Men jeg legger ikke begrensninger på hva han skal mene, sier Thorsen, som selv i liten grad har deltatt i debatten hittil, selv om den har rast på kommentarplass - særlig i Dagsavisen.

– Det er ikke min oppgave å skrive innlegg i avisene. Det føler jeg blir feil av meg, sier Thorsen.

– Men vi tar dette rolig. Vi har hatt en fabelaktig kunstnerisk prosess med Bjarne. Folk må gjerne være sinte på oss. Folk har vært sinte på oss før. Målet vårt er ikke at alle skal være enige. Vi er ikke interessert i en opprivende konflikt. Men vi er heller ikke interessert i å sitte stille og se på at vårt arbeid sables ned, dels av folk med personlige agendaer.

Les også: «Dødsens alvor» - Dagsavisens kunstkritiker Lars Elton om Melgaard-huset

Vernelinje

Et sentralt punkt i striden om bygget er hvordan bygget forholder seg til verneområdet på Kikkuttoppen. Flere har tatt til orde for å utvide dette verneområdet av hensyn til vegetasjonen. Thorsen har forståelse for dette:

– Vernelinjen er trukket nokså tilfeldig. Den går på skrå midt gjennom eiendommen, slik at den ene delen av grunnmuren er vernet, den andre ikke. Her kunne man godt utvidet verneområdet mot den delen av området som virkelig trenger vern, nemlig den unike skogen her. Men nå har Riksantikvaren fastslått at det ikke er aktuelt å utvide verneområdet.

Thorsen understreker at Snøhetta nå vil gi utfyllende svar til Riksantikvaren, og vil følge vanlig saksgang videre. Kritikere har beskyldt Snøhetta for å presse gjennom et omstridt byggeprosjekt. «Byutviklingen handler ikke lenger om interessene til det brede lag av folket, men om elitens interesser. Her virker det som om Snøhetta og Selvaag presser på», uttalte forfatter og arkitekt Torgeir Rebolledo Pedersen til Aftenposten sist helg, da han innledet ved en motmarkering på Ekely.

– Vi har ikke presset på. Vi har ingen interesse av å ta snarveier, understreker Thorsen.

– Vi følger normal saksgang. Dette er en tomt der det har stått et hus, som ble revet i 1989. Tomta er regulert til boligformål, og tomteeier ønsker å få oppført et nytt hus. Med mindre man freder hele området, er husbygging det eneste dette området kan brukes til.

Avhengig av videre saksgang anslår Thorsen at det kan ta to til fem år før bygget står klart. Men det er fortsatt langt fram til et eventuelt klarsignal.

– Jeg har ikke lyst til å spå noe om bygget blir oppført. Vi følger prosessen videre, så får vi se.

Les også: Naboene protesterer mot dødshus