«Den stygge stesøsteren» er vårens vemmeligste og morsomste eventyr

Emilie Blichfeldt gir oss en klar fornemmelse av hvordan «Tre nøtter til Askepott» kunne ha fortonet seg hvis den var sentralstyrt av «The Substance»-regissør Coralie Fargeat. Mens Norge på det tidlige 2000-tallet markerte seg som en skrekkfilm-nasjon, har vi de siste årene sakte skiftet retning til å bli en pålitelig leverandør av satirisk «body horror». Etter Kristoffer Borglis «Syk Pike» og Viljar Bøs hjemmesnekrede festivalhitt «Above the Knee», akter Emilie Blichfeldt åpenbart å stadfeste at norsk film også har kraften til å få folk til å kaste opp i vemmelse.

«Den stygge stesøsteren» har allerede pisket opp en del oppmerksomhet på internasjonale festivaler, og fikk minst en publikummer til å spy i midtgangen under verdenspremieren på Sundance-festivalen i januar. Topp skussmål. Dette er den klassiske brødrene Grimm-godnatthistorien om «Askepott», gjenfortalt som en Cronenbergsk satire om kjønnsroller, kroppspress, skjønnhetshysteri og plastisk kirurgi. Alt skildret fra synsvinkelen til Askepotts «stygge» stesøster Elvira, spilt av Lea Myren.

Les Dagsavisens portrett med Lea Myren: – Jeg har vært en feminist fra dag én, og det er på grunn av mamma’n min