«Den største forbrytelsen»: – Filmen endrer fortellingen om krigen

– Dette er en viktig film. Den endrer fortellingen om krigen i Norge, fastslår Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, og nestleder i Anti-Rasistisk Senter.

Onsdag vises «Den største forbrytelsen» for pressen for første gang. Filmen har kinopremiere 1. juledag.

«Den største forbrytelsen» er basert på Marte Michelets dokumentarbok fra 2014 om de norske jødedeportasjonene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I arbeidet med filmversjonen har produsentene Fantefilm hatt dialog med den jødiske menigheten i Oslo, Det Mosaiske Trossamfund, og brukte synagogen i Oslo i to innspillingsdager.

Forstander Ervin Kohn og flere medlemmer i Det Mosaiske Trossamfund har fått se filmen på lukkede førvisninger arrangert av Fantefilm.

– Dette var den største forbrytelsen under okkupasjonen av Norge. Men i historiebøkene om krigen i Norge har jødenes skjebne knapt blitt nevnt. Jødeutryddelsene har vært noe som andre gjorde mot andre. Dette inntrykket gjør filmen noe med, mener Kohn.

Familie

Filmen får kinopremiere som planlagt 25. desember, tross fortsatt nedstengning av kinoene i Oslo. Den er regissert av Eirik Svensson («Natt til 17», «Harajuku»). Filmen og boka følger familien Braude fra Grünerløkka, gjennom interneringen og deportasjonen av de norske jødene.

Nicholai Kleve Broch i "Den største forbrytelsen". Foto: Agnete Brun/Fantefilm

Tilsammen 773 norske jøder ble sendt til Tyskland i 1942-43, bare 38 overlevde. Filmen rekonstruerer både interneringsleiren Berg og deportasjonene 26. november 1942, der 532 norske jøder ble sendt i døden fra Akershuskaia med skipet Donau.
– Filmen er et mesterverk. Jeg satt og gråt i to timer under visningen, forteller Michael Gritzman, styremedlem i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo. Han har bidratt i arbeidet med «Den største forbrytelsen», og ble invitert til forhåndsvisning.

– Den har noe av samme dimensjon som «Schindlers liste», som hadde stor betydning verden over for forståelsen av Holocaust. Det som gjør filmen så sterk, er at vi følger en representativ arbeiderklassefamilie med immigrantbakgrunn som kjemper for å bli integrert i det norske samfunnet. Det kunne jeg fullt ut identifisere meg med. Familien Braude kunne vært mine foreldre, mine slektninger, mine venner. Det kom så nært. Jeg følte at jeg kjente dem alle. Filmen viser deres siste timer i all sin gru, og likevel så nøkternt og lavmælt, sier Michael Gritzman.

Anders Danielsen Lie som politiinspektør Knut Rød. Foto: Agnete Brun/Fantefilm

– «Den største forbrytelsen» viser at jødedeportasjonene handlet om nordmenn, på begge sider. Dette var noe nordmenn gjorde mot nordmenn. Slik har ikke den norske krigshistorien blitt fremstilt på film før, mener Ervin Kohn.

LES OGSÅ: Jakob Oftebro: – Må aldri skje igjen

De siste ukene har debatten gått høyt rundt Marte Michelets oppfølgerbok, «Hva visste hjemmefronten?» (2018), der historikere hevder at faktafeil og misvisende kildebruk undergraver bokas konklusjoner. Debatten går ikke ut over troverdigheten til filmen, mener Michael Gritzman:

– Denne filmen er svært overbevisende. Filmen skildrer sviket i det norske samfunnet. Den er respektfull og rettferdig selv mot en skikkelse som politiinspektør Knut Rød. Jeg mener han må fordømmes, men filmen fordømmer ham ikke. Han blir fremstilt som et menneske i en komplisert situasjon. Også byråkratene, politifolkene og taxisjåførene blir fremstilt som mennesker – som historien må behandle kritisk.

KOMMENTAR: Krigen om krigen må også ta slutt

– Det var et folkemord i Norge. Filmen viser hvordan norsk politi arresterte spedbarn og norske taxisjåfører sendte dem i døden. Folkemordet var ikke noe som skjedde langt unna i Europa. Folkemordet var her. Dette perspektivet er det filmen nå får fram, sier Michael Gritzman.