Den riktige filmen vant Gullpalmen

Japanske Kore-eda Hirokazu vant Gullpalmen for sitt varme familiedrama «Shoplifters». Italienske Asia Argento sørget for å gi Cannes-publikummet en kalddusj.

Kultur

CANNES/OSLO (Dagsavisen): – Spørsmålet jeg stiller, er om mennesker som ikke deler blodsbånd, kan bygge opp en familie ved tilbringe tid sammen, sa Kore-eda Hirokazu ifølge NTB i sin vinnertale for «Shoplifters» - butikktyvene. Hans Gullpalme-vinner er en øm, humanistisk og bittersøt fortelling, og den eneste filmen Dagsavisen har anmeldt til karakteren 6 fra årets Cannes-festival i denne festivaloppsummeringen: Disse filmene fra Cannes kan du glede deg til.

«Shoplifters» handler om en uensartet familie i en japansk storby, som kjemper seg til en hverdag sammen gjennom butikktyverier og småsvindling. Det er en historie om utenforskap og fattigdom som har en påfallende munter klangbunn tross konsekvensene som ligger i tematikken. Slik minner den om en slags japansk Mike Leigh-film, som kombinerer rå sosialrealisme med hjertevarme og lun humor, uten at noe av brodden eller de nydelige menneskelige detaljene forsvinner. Filmen var en av hovedfavorittene til Gullpalmen helt fra den ble vist midtveis i festivalen, men på tampen seilte libanesiske Nadine Labakis «Capernaum» opp som storfavoritt i et år da Cate Blanchett ledet en til Cannes å være kvinnesterk jury og satte tidlig metoo og likestilling på agendaen.

Les også: – Metoo-arbeidet vil ta lang tid

Filmens iboende kraft

Nadine Labaki måtte i stedet nøye seg med en tredjeplass, den såkalte juryprisen, for sin film om barn i Beiruts slumområder. Det viser at Blanchett og hennes jury bestående av blant andre Kristen Stewart og Lea Seydoux holdt ord da de sa at filmkunsten skulle komme foran det være seg politikk eller kjønn. Men med årets konkurranseprogram er det ikke vanskelig å se at dette er faktorer som likevel vil prege en vinnerliste. Med Spike Lee som den tredje blant de største prissankerne, ble årets Gullpalme-utdeling en påminnelse om filmens iboende kraft hva gjelder å løfte fram mennesker og miljøer som verken blir sett eller hørt.

Les også: – Vi trenger ikke være drittsekker for å lage stor kunst!

Beskjed om voldtekt

Om metoo-arbeidet ikke ble direkte premiert, ble temaet likevel satt kraftig på agendaen under prisutdelingen i Cannes, da den italienske skuespilleren og filmskaperen Asia Argento skulle dele ut prisen til beste kvinnelige skuespiller. Hun grep ordet og fortalte at hun som 21-åring ble voldtatt under Filmfestivalen i Cannes av den amerikanske filmprodusenten Harvey Weinstein. «Denne festivalen var hans jaktmark. Folkene som aksepterte det og dekket over det er her ennå», sa hun foran det gallakledde publikummet. Dermed satte hun ikke bare Cannes-festivalen på kartet som et av brennpunktene for den store metoo-kampanjen som har pågått siden Weinstein ble avslørt i oktober i fjor, hun sørget også for å understreke at filmbransjen har en lang vei å gå for å få bukt med problemer som trakassering, maktmisbruk og kvinneundertrykkelse.

Les også: Skulle tvinges til nakenscene

Fraværet til Weinstein

Det er ikke første gang Argento forteller sin historie offentlig. I likhet med flere andre italienske kvinner som har stått fram med sine historier om hvordan de er blitt utnyttet, trakassert og voldtatt av mektige menn innen politikk og medie- og underholdningsbransjen, er hun nærmest blitt kjeppjaget ut av Italia, et land der metoo er et ikke-tema. Hennes varsku om hvordan de som har tiet om metoo fortsatt har posisjoner i bransjen, blir en vekker langt utover filmfestivalen i Cannes. Både industrien og Cannes-festivalen som et brennpunkt metoo har med andre ord en lang vei å gå for å riste av seg vekten fra Harvey Weinstein, mannen som tynget festivalårgangen 2018 selv med sitt fravær.

Les også: – USA er bygd på folkemord og slaveri

Spike Lee

Da Dagsavisen tidligere i festivalen intervjuet Spike Lee om hans bitende komedie «BlacKkKlansman» og spurte om gullpalmeforhåpninger, svarte han tørt at han lenge før utdelingen kom til å sitte på et direktefly til New York. Han måtte nok booke om den billetten. Lee mottok juryens Grand Prix, som er den nest gjeveste prisen, for sin bitende komedie «BlacKkKlansman», om en svart politimann som infiltrerer Ku Klux Klan. Filmen er i kjent Spike Lee-stil tett knyttet opp mot aktuelle hendelser og strømninger, og er et utilslørt angrep på Donald Trump og den amerikanske høyresiden. Slik fortelte alle de tre hovedprisene seg på filmer som tematisk lå festivalens hjerte nær, det være seg fattigdomsbekjempelse, rettferdighet, likhet og frihet, i en utdeling som ellers kom alle forhåndsfavorittene til gode.

Polske Pawel Pawelkowski fikk regisprisen for sin nydelige og nostalgiske «Cold War». Jafar Panahi fra Iran, som ikke kunne være i Cannes fordi han er pålagt husarrest av myndighetene i hjemlandet, delte manusprisen med Alice Rohrwachers «Happy as Lazzaro».

Flere av vinnerfilmene er allerede kjøpt inn for norsk kinodistribusjon, blant dem «Shoplifters», «Capernaum», «Gräns», «Cold War», «Happy as Lazzaro» og Spike Lees film.

Les også: «The House That Jack Built»: von Triers inferno

 

Disse vant de viktigste Cannes-prisene:

Gullpalmen: «Shoplifters», regi: Hirokazu Kore-Eda

Grand Prix: «BlacKkKlansman», regi: Spike Lee

Juryprisen: «Capernaum», regissert av Nadine Labaki

Beste regi: Pawel Pawlikowski for «Cold War»

Beste kvinnelige skuespiller: Samal Jesljamova for «Ayka»

Beste mannlige skuespiller: Marcello Fonte for «Dogman»

Beste manus: Alice Rohrwacher for «Happy is Lazzaro»/Jafar Panahi og Nader Saeivar for «Three Faces»

Un Certain Regard: «Gräns», regi: Ali Abbasi

Beste kortfilm: «All These Creatures» regi: Charles William

Camera d'Or for beste debut: «Girl» regi: Lukas Dhont