Den hvite ridderen

KONSERT

Jack White

Roskilde Orange Scene

Jake White steppet inn i Roskilde på to dagers varsel, som erstatning for Drake. En programendring svært mange så ut til å sette pris på. White gjorde en stor forestilling på Dyrskupladsen i beste spilletid for bare to år siden.  Nå avsluttet han hele stasen sent søndag kveld, men mange hadde allerede reist, og store deler av hans eget kjernepublikum var kanskje ikke der i utgangspunktet. Responsen var derfor litt lavere enn den ville vært under normale omstendigheter, men Roskilde har mye å gå på. De 30 eller 40.000 som fortsatt var med ga klart uttrykk for at de satte pris på reserven som var satt inn. «Hvorfor spurte dere meg ikke med en gang», sa han selv.

Jack White var i svært godt humør, og spilte et sett som stort sett var satt sammen av gammelt White Stripes-materiale, og låter fra hans to soloalbum. Sammen med bandet gikk han svært hardt til verks. Ofte hørtes dette ut som det kunne være Led Zeppelin som var tilbake i Danmark, med White som Robert Plant og Jimmy Page i en og samme person. Bare «Hotel Yorba» og «We Are Gong to Be freinds» brøt opp den tunge, monumentale bluesrocken. Det var ganske tøft.

Roskilde fikk en slags vennskapsby i Detroit søndag kveld. Først med besøket fra storartede Stevie Wonder, og etterpå Jack White, som fortalte at de to hadde truffet hverandre bak scenen, og snakket litt sammen om gamle trakter. Jack White avsluttet kvelden med to av det nye århundrets sterkeste låter. Først «Steady As She Goes» fra Raconteurs-tida, og helt tilslutt, selveste «Seven Nations Army». Da gikk hele sletta i Roskilde fra konseptene igjen, på overtid. En flott slutt på en svært flott festival.

geir.rakvaag@dagsavisen.no