Den beste artisten du kanskje aldri har hørt

Av og til når jeg ser det umulige spørsmålet om «hvis du bare fikk ha ei plate» tenker jeg på Laura Nyro. Jeg tror jeg kunne valgt et album med Laura Nyro. Ikke fordi platene hennes er helt i en klasse for seg selv. Men blant alle små og store legender i populærmusikkens historie har vi aldri fått anledning til å bli lei av henne. Sangene hennes er nesten hemmelige, og så lite spilt at det er en skam.

Et påskudd for å skrive om Laura Nyro nå er en ny luksuriøs boks med 19 CDer, «Hear My Song: The Collection», som inneholder alle hennes studioalbum og en rekke konsertopptak. Denne har jeg dessverre ikke kommet i nærheten av, men jeg har fått med meg at Elton John har skrevet forordet i den medfølgende boka med tekst og bilder: – Hun er et av mine store idoler gjennom alle tider. Hun skrev sanger som ikke pekte i noen bestemte retninger på kompasset. De hadde forskjellig seksjoner, utganger og temposkifter. De forblir like unike, og like fullstendig oppslukende som da jeg først hørte dem i 60-årene. Hun var en gigant blant låtskrivere, som dessverre ikke fikk den statusen og anerkjennelsen som hun hadde fortjent i årene hun var blant oss», skriver Sir Elton Hercules John.

Laura Nyro kom fra New York, med en far som var jazzmusiker og en mor som elsket opera. Hun leste poesi, studerte musikk, og ble oppslukt av samtidas mange uttrykk, Miles Davis og John Coltrane, Bob Dylan og Joan Baez, The Miracles med Smokey Robinson og The Impressions med Curtis Mayfield. Alt dette tok hun med seg inn i sine egne sanger.