Film

Demonisk kvinnekamp

Da filmregissør Harald Zwart fikk tilbud om å jobbe med young adult fiction-serien «The Mortal Instruments» var han først skeptisk. En sterk kvinne-karakter i sentrum var blant faktorene som 
til slutt fikk ham til å takke ja til prosjektet.

- Hovedkarakteren her er ikke noe offer. Både jeg og kona mi syns det virket viktig å bidra med et sunt jenteforbilde.

Onsdag hadde Zwarts nye film «The Mortal Instruments: City of Bones» premiere i USA. Siden premieren har filmen måttet tåle middelmådige til direkte dårlige kritikker, men for regissøren selv betyr det mer at han selv har trodd på prosjektet og at fansen har fått sitt, enn at kritikerne jubler.

- Og fansen viser seg heldigvis å være strålende fornøyd, sier han lettet til Dagsavisen.

Sterk historie

Siden suksessen Zwart opplevde med særlig filmen «Karate Kid», har tilbudene haglet fra Hollywood. Da filmatisering av «The Mortal Instruments»-serien kom opp på tilbudslisten, var Zwart i starten skeptisk. Bøkene baserer seg på historien om femten år gamle Clary Frays, som oppdager at hun er halvt engel og halvt menneske, en såkalt «skyggejeger». Sammen med andre skyggejegere beskytter hun menneskeheten mot demoner og annen ondskap.

- Det der med young adult fiction er så enormt i USA. Jeg så for meg at den sjangeren på noe vis var gjort helt ferdig, sier han.

Allikevel var det et par klare trekk ved bøkene som heftet både Zwart og kona hans, Veslemøy Ruud Zwart som han samarbeider tett med.

- Veldig mange medier har en tendens til å sammenligne «The Mortal Instruments» med Twilight-serien. Det er jeg ikke enig i. Det var nettopp fordi den skiller seg fra Twilight at vi til slutt sa ja til å gjøre film av «The Mortal Instruments», sier han engasjert.

- I «The Mortal Instruments» er hovedrollen en sterk jente, en jente som har fullstendig kontroll over sin egen skjebne. Det likte vi. Hun dilter ikke etter gutter, men kjemper for det hun selv tror på, mot det onde, sier han.

- Som en moderne Buffy?

- Ja, nettopp! Buffy er en mye bedre sammenligning.

Hoppet før Wirkola

De siste årene har stadig flere norske filmregissører fått boltre seg med millionbudsjetter i Hollywood. Mediene snakker støtt og stadig om en ny norsk regissørbølge i filmbyen, men akkurat det er ikke ringreven Zwart med på.

- Jeg har jo jobbet der i mange år nå, og sett og hørt mye. Det er ikke sånn at folk går rundt og snakker om «de norske talentene», sier han.

Zwart har jobbet særlig tett med «Død snø»-regissør Tommy Wirkola, som slapp den amerikanske storproduksjonen «Hansel and Gretel: Witch hunters» tidligere i år.

- At han for eksempel fikk et kjempebudsjett å jobbe med i forbindelse med den filmen, skyldes ikke at Wirkola er norsk, men at han lager ekstremt fengende filmer, fortsetter Zwart.

- Men hva med all oppmerksomheten Kon Tiki-regissørene fikk for effektiv pengebruk i forbindelse med spesial-effekter og lignende?

- Nja, det er ikke sånn at norske regissører generelt er kjent for å være kostnadseffektive, men det er klart mange blir bedre regissører av å måtte jobbe ut ifra små budsjetter. Norske regissører er i så måte kanskje flinkere enn mange andre til å tenke alternativt og komme opp med kreative løsninger. Nøden lærer naken kvinne å spinne, eller hva, poengterer han.

Stjernepremiere

I går kveld var det duket for stjernepremiere i Zwarts egen hjemby, Fredrikstad, der de unge hovedrolleinnehaverne Lily Collins og Jamie Campbell Bower, samt forfatteren bak «The Mortal Instru­ments»-bøkene, Cassandra Clare, hadde meldt sin ankomst. At regissøren tar med seg filmstjerner tilbake til hjembyen er blitt en tradisjon for Zwart.

- Det er noe mange skuespillere i Hollywood etter hvert vet at jeg gjør, og det er blitt en ganske så ettertraktet rosin i pølsa. «Når skal vi til Norge?» er ofte noe av det første de jeg jobber med spør om, sier han og humrer.

Tidligere har både Jackie Chan og Will Smith tatt turen.

- Jeg tror nok de fleste amerikanere syns Norge er ganske eksotisk. Selv Jackie Chan, som er godt voksen og har reist mye, syns det var veldig spennende å komme hit, sier Zwart.

oda.faremo.lindholm@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen