Kultur

Debuterer som regissør med film om voldsoffer

Skuespiller Marie Blokhus debuterer nå som filmregissør. Premieren på filmen «63 dager etter» skjer på Kortfilmfestivalen i Grimstad i juni.

Kortfilmen «63 dager etter» er Marie Blokhus` første forsøk som filmregissør. Hennes medregissør er skuespillerkollega Ellen Birgitte Winther, og duoens første filmforsøk ble altså tatt rett inn i programmet til Kortfilmfestivalen i Grimstad som pågår 10.-14. juni.

– Det syns vi bare er så stas! Vi bare så kjempeglade og stolte over akkurat det, sier Marie Blokhus til Dagsavisen.

Null kroner

Produsent er Janne Heltberg, og skuespillerne er Kikki Stormo, Sara Khorami og Blokhus` samboer Anders Baasmo. Filmen framstår som et dugnadsprosjekt.

– Ja, denne filmen har kostet null kroner å lage! Folk har blitt med av ren kunstnerisk nysgjerrighet – og på grunn av det viktige temaet. Vi kunne virkelig ikke greid uten alle disse folkene, sier Blokhus, som ikke syns det var noe problem å regissere sin egen kjæreste.

– Nei da, det var da akkurat som å regissere enhver annen skuespiller, sier hun.

– Anders er jo en av de dyktigste og mest profesjonelle skuespillerne vi har, så det var ikke så vanskelig, sier hun.

Anders Baasmo spiller i Marie Blokhus` første film som regissør.                                                      Foto: Tore Meek/NTB scanpix

Anders Baasmo spiller i Marie Blokhus` første film som regissør. Foto: Tore Meek/NTB scanpix

En start

Kortfilmfestivalen i Grimstad, som i år arrangeres digitalt på grunn av pandemien, regnes som en viktig debutarena for unge filmskapere i Norge. Blokhus legger heller ikke skjul på at hun håper «63 dager etter» kan bli starten på noe mye mer innen filmregi. Mens hun og Winther har skrevet på kortfilmen, har de samtidig skrevet på og planlagt et større prosjekt: En hel spillefilm.

– Vi har laget en selvstendig kortfilm. Men den er også en del av, eller kanskje heller «beslektet» med, et større filmprosjekt, der historien strekker seg over mange år. Kortfilmen viser en situasjon, som peker framover, sier Blokhus.

Les også: Vil ikke romantisere selvmord: – Vi viser ensomheten

Grov vold og gråsoner

Blokhus og Winther fikk ferdig «63 dager etter» før jul i fjor. Den 11 minutter lange filmen handler om en situasjonTara kommer opp i. Hun har blitt utsatt for grov vold og drapsforsøk, og Kriminalomsorgen og politiet ber henne 63 dager senere om å møte gjerningsmannen. Det er et ledd i hans rehabiliteringsprosess. Denne situasjonen, som blir starten på et mareritt for Tara, er filmet i ett, sammenhengende opptak.

– Hun har blitt utsatt for grov vold, og så er det gjerningsmannen som har bedt om et møte, forteller Blokhus.

– Det vi vil med denne filmen, er å belyse rettighetene til både gjerningsperson og offer i en sak. Vi vil vise hvor komplisert det kan være å ta vare på begge. Dette går ikke alltid opp, mener Blokhus.

– Det er gråsoner i dette juridiske og etiske landskapet, og det er mange av dem, sier hun.

«63 dager etter» er basert på sanne historier opplevd av virkelige mennesker som Blokhus og Winther har hatt kontakt med, og som vil være anonyme.

Leseprøve i hagen

Selv om dette blir Marie Blokhus` debut som filmregissør, så har hun vært borti flere regiprosjekter i teateret. I fjor regisserte hun stykket «Våre barn» på Den Nationale Scene i Bergen, og til høsten har hun regien på et stykke på Riksteateret Duncan Macmillans «Pust», med musikk av Ingrid Olava. Blokhus, som eller er fast ansatt ved Det Norske Teatret, har nettopp denne koronavåren jobbet som regissør, mens hennes vanlige arbeidsplass har vært stengt ned.

– Jeg var heldig i forhold til mange av kollegene mine som denne våren måtte sette mye på pause, slår hun fast, og forteller om samlinger med skuespillere, produsenter, komponister og lydteknikere hjemme i hagen.»

– Vi hadde leseprøver i hagen min! Men var aldri mer enn fem stykker samtidig, med to meters avstand, understreker hun.

– Det blir mye regi nå – har du funnet deg en ny vei i yrkeslivet?

– Ikke akkurat det. For meg er det naturlig å snuse litt på et annet perspektiv på faget mitt. Jeg har alltid vært mer opptatt av verdien av historien som fortelles, enn hvilken oppgave jeg har i den. Men regi er spennende. Å skape prosjekter selv gir meg mulighet til å velge hva jeg vil belyse, sier Blokhus, som til høsten igjen er aktuell som filmskuespiller, i den snart premiereklare filmen «Dianas bryllup».

Les også: En Hamlet fra havet

Mer fra Dagsavisen