Innenriks

De rødgrønne vil øke pressestøtten

Pressestøtten er et viktig og treffsikkert demokratisk middel, mener kulturminister Hadia Tajik (Ap). Nå går hun inn for en økning i pressestøtten med hele 12 millioner kroner.

- Vi vil styrke pressestøtten med 12 millioner på neste års statsbudsjett, avslører kulturminister Hadia Tajik overfor Dagsavisen. Pressestøtten er blitt et sentralt kulturpolitisk tema i valgkampen, som virkelig markerer skillene mellom stortingspartiene.

Da Dagsavisen spurte stortingspartiene i forrige uke om hvorvidt de ville kutte i pressestøtten, fordelte meningene seg slik:

* Høyre og Frp ønsker å kutte i pressestøtten. Frp vil kutte med 180 millioner, og Høyre har foreslått et kutt på 100 millioner.

* Venstre ønsker å opprettholde støtten, men vil ha et tak for hvor mye støtte en enkeltavis kan motta.

* Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og KrF vil ikke kutte i støtten.

Frykter avisdød

Arbeiderpartiet har flere ganger varslet om at Høyres og Frps kutt i pressestøtten vil føre til avisdød. Høyre har på sin side forsvart kuttene og mener Ap svartmaler.

Høyres kulturpolitiske talsmann Olemic Thommessen sa til Dagsavisen i juni at de ønsker å kutte i støtten fordi den ikke har fungert slik intensjonen var. Dette er ikke Tajik enig i.

- Vi mener at pressestøtten er et viktig, målrettet og treffsikkert demokratisk middel. Det er den direkte pressestøtten som gjør at vi har et så bredt avismangfold i Norge, med utgivelser over 200 steder i landet, sier Tajik.

Tak på 40 millioner

Sentrale problemstillinger i debatten rundt pressestøtte har vært hvilke publikasjoner som bør motta støtte, og hvor mye de kan få. Det har også vært foreslått at løssalgsaviser også skal kunne motta støtte. Regjeringen har valgt å ikke åpne for løssalgsaviser i denne omgangen, forteller Tajik.

- Og vi har varslet et tak på 40 millioner kroner. Dette har vært på bred høring. Vi mener det er riktig med en øvre grense for å bidra til god fordeling av støtten, sier hun.

- Flere mener at enkelte aviser får for stor del av kaka, og at avisene burde kunne stå bedre på egne ben. Hva tenker du om det?

- De som målbærer dette er de samme som ønsker store kutt i pressestøtten. Ser du på Høyres alternative statsbudsjett er det lagt opp til et vesentlig innhogg i støtten. Dette vil ha mye å si i det offentlige ordskiftet. Med slike kutt risikerer vi faktisk å miste en tredjedel av avisene våre, sier Tajik, og legger til:

- Mitt inntrykk er at avisene er gode på omstilling, men det er krevende tider, så å kutte i støtten til mediene nå vil få alvorlige konsekvenser for demokratiet.

Digital utvikling

- Vi er ikke der at vi kutter alt. Det skiller oss fra Frp. Men vi må ikke ha det sånn at vi har aviser som er fullstendig avhengig av staten for å overleve. De må kunne tjene penger. Det er ikke sikkert alle avisene vi har i dag vil eksistere videre, sa Høyres Olemic Thommessen til Dagsavisen i juni.

- Høyre forklarer kuttet sitt med at de heller vil stimulere til digital utvikling gjennom en omstillingsstøtte for aviser som vil satse mer digitalt. Er det noe de rødgrønne kunne vurdert?

- Pressestøtten er ikke til hinder for at avisene skal kunne satse mer digitalt. Det er viktig å stimulere til en digital satsing, og derfor vil vi likestille mediestøtten for papiraviser og nettaviser, høyst sannsynlig fra nyttår, sier Tajik.

Når det gjelder Høyres planer for omstillingsstøtte, er ikke Tajik overbevist.

- Jeg ser at Høyre presenterer kuttet sitt på ulike måter, men det er ikke til å komme fra at det er lagt opp til et blankt kutt i støtten i deres alternative statsbudsjett. Sentrale Høyre-folk har også uttrykt bekymring for konsekvensene av kutt i pressestøtten, sier hun.

I august skrev Dagsavisen om oppropet «Bevar norsk mediemangfold» som en rekke kulturpersonligheter, men også Høyre-veteranene Georg Apenes, Lars Roar Langslet, Francis Sejersted og Ingeborg Moræus Hanssen har signert.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Les også: Høyre-veteraner advarer mot kutt io pressestøtten

Pressestøtte

Statlig pressestøtte ble innført i 1969, og målet var å unngå nedleggelser av aviser og dyrke en differensiert dagspresse, bevare lokal aviskonkurranse.

Støtten bevilges over statsbudsjettet og administreres av Medietilsynet.

Støtten består av produksjonstilskudd, samt støtte til forskning og utdanning og til spesielle publikasjoner.

Andre publikasjoner som får støtte utenom ordningen, får dette gjennom Kulturrådet.

Produksjonstilskudd kan gis til publikasjoner med dagspressekarakter som tar betalt fra lesere og selger mesteparten av opplaget til abonnenter.

Det skilles mellom nummer 1- og nummer 2-aviser, der nummer 1 er den største avisen i kommunen, og nummer 2 er den minste.

Produksjonsstøtten tilgodeser særlig nummer 2-aviser, men også nummer 1-aviser med opplag under 6.000.

Fem nummer 2-aviser som får støtte regnes som riksdekkende: DagenMagazinet, Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Vårt Land.

Pressestøtten er også et av temaene under Dagsavisens valgdebatt på Union scene i Drammen onsdag.

Kilde: Medienorge.uib.no, Store norske leksikon

Mer fra Dagsavisen