Dansk presse mest negativ til flyktninger

Forskere ved universitet i Bergen har studert den skandinaviske pressedekningen av flyktningkrisen i 2015. Undersøkelsen viser tydelige forskjeller i mediedekningen i de tre landene. Mest negativ var dansk presse, sier Hilmar Mjelde, en av de tre forskerne bak undersøkelsen.

– Dansk presse var mest kritisk i sin dekning av flyktningkrisen. Dansk presse nevnte oftere negative konsekvenser av at flyktningene kom. Særlig negative økonomiske konsekvenser, som for eksempel økte offentlige utgifter. Dansk presse skrev også mindre om tiltak for å hjelpe flyktningene, og mer om tiltak for å beskytte Danmark/Europa, sier Mjelde til Dagsavisen.

Les også: Ambassadør advarer britene: – Ikke gå mot Trump i Iran-saken (DA+)

Svenskene mest positive

Undersøkelsen viser at svenske medier var de mest positive.

– Svensk presse var mest positive til flyktningene. Svensk presse nevner oftere positive konsekvenser av at flyktningene kom. Særlig positive moralske konsekvenser, som at flyktningkrisen utløste medmenneskelighet.

Norske medier befant seg midt mellom danske og svenske medier.

– Vi fant at Norge havnet generelt i en mellomposisjon mellom Sverige og Danmark i forhold til vektleggingen av positive og negative konsekvenser av flyktningenes ankomst. Tiltak for å hjelpe flyktningene ble også diskutert litt mindre i Norge enn i Sverige, men mer enn i Danmark, sier Mjelde.

Hilmar Mjelde er en av de tre forskerne som står bak undersøkelsen. Foto: UIB

Større prosjekt

Undersøkelsen er en del av SCANPUB-prosjektet, et større forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen. Her skal forskerne kartlegge skandinavisk innvandringsdebatt siden 1950.

– Stemte mediedekningen stort sett overens med de tre landenes politiske holdning til innvandring?

– Det er selvsagt et mangfold av holdninger til innvandring internt i hvert land. Men arbeidshypotesen til SCANPUB-prosjektet er at dansk innvandringsdebatt er mer innvandringskritisk, og at svensk debatt historisk har vært dominert av mer innvandringsvennlige perspektiver. Våre funn støtter dette, sier Mjelde.

Les også: Spania etterlyser koalisjon mot «fryktpolitikken»

Enkelthendelser

Undersøkelsen viser også at enkelthendelser påvirket medienes dekning. 2. september ble den tre år gamle syriske gutten Alan Kurdi funnet druknet på en strand i Tyrkia, etter at han og familien hadde prøvd å ta seg til Hellas. Denne tragiske hendelsen førte til et større fokus på den humanitære katastrofen, sier Mjelde.

– Mediedekningen etter Kurdis drukning hadde et sterkere humanitært perspektiv: Flyktningene var mennesker som led og måtte hjelpes, de ble ikke fremstilt som trusler. De ble også klarere identifisert som mennesker med navn, fjes og familierelasjoner. Flyktningene ble oftere avbildet og sitert.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Terror påvirket

13. november kom terrorangrepet i Paris, hvor 130 mennesker mistet livet. Da ble fokuset rettet mot trusselen.

– I november skiftet pressefokuset til tiltak for å beskytte Europa og politikerne kom i fokus heller enn flyktningene. Avisene nevnte negative konsekvenser av flyktningenes ankomst langt mer enn tidligere, sier Mjelde.

Forskerne så en utvikling i hvordan flyktningkrisen ble omtalt: I starten var fokuset på den humanitære katastrofen. Etter hvert som flyktningene kom til Europa og Skandinavia, ble det et større fokus på de negative konsekvensene.

– Vi så en klar utvikling der det humanitære perspektivet ble klart mindre fremtredende på senhøsten. Flyktningenes stemme ble ikke hørt i samme grad, lidelsen ble mer abstrakt. Etter Paris-terroren kom de sikkerhetsmessige aspektene i fokus, og hvordan de europeiske myndighetene skulle håndtere den, sier Mjelde.

Les også: Ble angrepet av IS: Et vitnesbyrd fra helvete (DA+)

Lik tysk presse

Forskningen viste også at den skandinaviske mediedekningen skilte seg fra mediedekningen i resten av Europa.

– Vi finner at skandinavisk presse var mindre kritisk i sin dekning enn annen nord-europeisk presse vi så på. Men bildet er nyansert. Dansk presse var mer kritisk enn norsk og svensk presse. Dessuten lignet tysk pressedekning mer på den skandinaviske enn den franske og britiske dekningen i den forstand at negative geopolitiske og kulturelle konsekvenser var mindre fremhevet i den tyske dekningen, sier Mjelde.

– Var det noe som overrasket dere i undersøkelsen?

– Vi var spent på om våre forventninger om de interne landforskjellene i Skandinavia ville slå til. Det gjorde de. Sammenlignende studier av innvandringsdebatt internt i Skandinavia har vært mangelvare, så det var nyttig å få våre antakelser dokumentert. Nå er den videre jobben å se på dette bakover i tid, og å forklare forskjellene mer i dybden enn vi kunne gjøre i denne artikkelen. Samfunnsforskning skal både beskrive og forklare.

SCANPUB

* Forskningsartikkelen «The Syrian refugee crisis in Scandinavian newspapers» er skrevet av forskerne Jan Erik Hovden, Hilmar Mjelde og Jostein Gripsrud.

* Artikkelforfatterne har studert skandinavisk presses dekning av flyktningkrisen i 2015. Forskerne har undersøkt dekningen av flyktningkrisen i tre perioder i 2015: April, september og november, i følgende aviser: Aftenposten, Aftonbladet, Dagens Nyheter, Dagens Næringsliv, Ekstra Bladet, Jyllandsposten, Klassekampen, VG og Politiken.

* Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet SCANPUB ved Universitetet i Bergen. Formålet med SCANPUB er å kartlegge skandinavisk innvandringsdebatt siden 1950. Se https://scanpub.w.uib.no.